My t-shirt is okay

Jeg har fått to nye og fantastisk kule NRK-t-skjorter (jeg får ikke betalt for å si at de er kule, bare nesten.) Dermed har jeg også oppdaget at kule t-skjorter gir deg uventet mye oppmerksomhet rundt brystpartiet.

Da jeg satt på 20-bussen på vei hjem fra jobb en dag, var det en eldre dame som stirret intenst på meg og Flode-skjorta mi. Jeg vet ikke om hun så den fra en dårlig vinkel eller om hun bare så generelt dårlig, men hun tok seg utrolig god tid til å studere brystkassa mi, mens jeg måtte late som ingenting slik at hun fikk lese teksten i fred. For jeg går utifra at hun leste teksten. Hvis ikke var hun en skikkelig grisete gammel, lesbisk dame.

En annen dag var jeg på kino, og mens billettøren rev av billetten min var blikket hans et helt annet sted enn på billetten. Eller ansiktet mitt for den saks skyld. Og han var ikke særlig diskret. Jeg håper og tror han var fascinert av Fleksnes-motivet, men jeg hadde selvfølgelig blitt litt beroliget hvis han hadde kommentert det han så, i stedet for å bare glo.

Og da jeg hadde på meg Beatles-t-skjorta mi i kantina på jobb her om dagen fikk jeg to sanger av en forbigående engelskmann. Først gikk han forbi meg mens han nynnet noe litt ugjennkjennelig shu-bop-a-doo-a-aktig, og da han kom tilbake etter å ha hentet en kopp kaffe smilte han og sang "Let it be". Og da kameratene hans lurte på hvorfor han sang, fortalte han dem på klingende britisk: "That girl over there, she's got a Beatles t-shirt" Da var det hvertfall ikke tvil om hva han hadde sett på. Selv om det muligens ikke var det han så etter i utgangspunktet...