I (heart) dyrenytt

Denne helga har vært en gledeshelg for dyrenyttelskere . Sjeldent har vi sett så mange historier om heroiske hunder, forvirrede elger eller hissige otere på en gang.

For ikke å glemme de oppsiktsvekkende dyrenyhetene VG kunne bringe, nemlig Se, for et fehue! og Au, for et merreritt!

Det er tydelig at det er en ny trend i dyreriket å kjøre hodet fast mellom trær, og jeg gleder meg til å høre rapporter om andre dyr som også prøver seg på denne risikofylte aktiviteten. Snart kan vi nok lese om andre treskaller i dyreriket, som sauer (Se, for en fåreskalle!), katter (Nei, for en kattastrofe!), fjærkre (Se, for en hønsehjerne!), lamaer (Du store alpakka, for et lamatryne!), mus (Satt musestille) og elger (Skogens kong(l)e) som også har satt seg fast i skogen. Er vi heldige, vil vi også få gladnyhetene om grisen som greide å komme seg løs på egenhånd (Fytti grisen, for en heldiggris!)

Og hvis du i mellomtiden skulle få dyrenyttabstinenser, kan jeg røpe at både Aftenposten og NRK har egne sider for dyrenytt på nett (merkelig nok har ingen av dem lenker til disse sidene på forsiden), mens VG i det siste har vært den fremste kilden til dyrenytt på papir. Eller så kan du jo bare slå på Animal Planet.

Catwoman

50% av landets katter er overvektige. I hvert fall hvis vi skal tro Perfect Fit, som lever av å selge slankefor til feite katter. Selv har jeg to katter som er jojo-slankere av rang, og dermed har jeg litt vanskeligheter med å tro på dette. Men dette slankeforet er ganske interessant:
Glem Atkins, Nutrilett og Fedon, nå er det kattemat som gjelder!

Men trenger jeg virkelig å slanke meg? Perfect Line har svar på det også. De har nemlig en In-Form-test, der du kan sjekke om katten din er overvektig. Og kan mennesker spise katteforet, så bør de vel kunne ta kattetesten også. Jeg prøver testen: Er katten din (altså jeg) overvektig?

Spørsmål 1: Kjenner du lett kattens brystkasse (uten å trykke) når du lar fingertuppene dine gli mot pelsretningen?

Hmm... Jeg har dårlig med pels, men velger å la fingeren gli oppover langs overkroppen. Så lenge jeg holder meg sånn noenlunde i midten og ikke støter borti andre mer utstående objekter i brystregionen, så er vel svaret ja.

Spørsmål 2: Kjenner du lett kattens ryggrad (uten å trykke) når du lar fingertuppene dine gli mot pelsretningen?

Fremdeles dårlig med pels, men jeg tror det blir ja på dette spørsmålet også.

Spørsmål 3: Kjenner du lett kattens skulderblad og hoftebein når du lar fingertuppene dine gli mot pelsretningen?

Jeg ignorerer pelsretningdelen, og svarer igjen ja.

Og da kommer resultatet:

"Ekstremt tynn
Katten din har svært lite eller mangler kroppsfett.
Anbefaling: Ta med katten til undersøkelse hos dyrlege så snart som mulig."

Hvem skulle vel ha trodd at jeg var kattetynn? Det positive med dette er vel at jeg slipper å spise slankefor, selv om jeg tviler sterkt på påstanden om at jeg mangler kroppsfett. Jeg skal definitivt slutte å veie meg og heller ta kattetester på nettet for å se an formen.

Og det er ikke lenger en kattastrofe hvis noen skulle komme til å kommentere at jeg har lagt på meg. Nå vet jeg nemlig hva jeg skal svare. Jeg er tross alt ekstremt tynn til katt å være.

Trikketaktikk

Min sosiale kompetanse blir for alvor satt på prøve hver gang jeg går på trikken. Ikke nok med at jeg aldri er sikker på når jeg bør reise meg, jeg er heller ikke sikkert på hvor jeg bør sette meg ned.

Se for deg følgende scenario: Du kommer inn på trikken, og det sitter en person på hvert dobbeltsete. Hvilket sete velger du? Det åpenbare valget ville vært et dobbeltsete som var helt ledig, men det finnes altså ikke denne gangen. Du er nødt til å velge deg en sidemann.

Og her har jeg gått i fella gang på gang. Jeg har elegant spasert forbi det første ledige setet og umiddelbart begitt meg ut på tynn is. For hvor skal jeg sette meg nå? Det må jo være en grunn til at jeg gikk forbi det første ledige setet, og grunnen må jo være personen som sitter der. Og med mindre vedkommende hadde veldig mange poser eller veldig stor veske, finnes det egentlig ingen god grunn til å gå forbi han. Men nå er det for seint. Nå må jeg finne en annen person lengre bak som det er mer naturlig at jeg setter meg ved siden av. Og dermed må jeg begynne å velge sidemann med omhu. For jeg vil jo ikke såre noen.

Hvis jeg på de neste to setene kan velge mellom en kvinne og en mann, velger jeg alltid kvinnen. Hvis det er to menn, velger jeg etter alder. Jeg tror jeg virker mer troverdig som trikkepassasjer hvis jeg alltid velger å sette meg ved siden av en som ligner på meg selv. Da tenker kanskje resten av passasjerene at jeg liker med bedre ved siden av noen på min egen alder, eller at jeg føler meg tryggere ved siden av en kvinne enn en mann.

Men hva hvis jeg kan velge mellom en svart og en hvit? Kan jeg da velge den hvite? Det tør jeg rett og slett ikke, og her spiller ikke alder eller kjønn noen rolle. Hvis jeg velger den hvite framfor den svarte, er jeg sikker på at den svarte kommer til å tenke at jeg velger den hvite fordi den ikke er svart. Det gjør jeg ikke, men det er best å velge den svarte for å være på den sikre siden.

Men som oftest spaserer jeg forbi hele rekka med seter, og finner ut at det tryggeste er å stå.

Jig glidir mig til middig

Snakkas!

Det ser mørkt ut...

Til og med blokka mi er emo...