Dette er en post 2008-post. For nesten et døgn siden sa vi takk og farvel til det gamle og morn til det nye, og nå skriver vi plutselig 2009, noe det antakeligvis vil ta noen uker å venne seg til. Den siste natta i 2008 var iskald og stjerneklar, som om naturen prøvde å gjøre alt godt igjen ved å gi en verdig avslutning på det litt miserable året. Da jeg kjørte hjem i natt, var det snø i lufta, og et ultrafint snøteppe dekte over både finanskrise og klimakrise og oljekrise og alle kriser som må ha oppstått i 2008 og gjorde 2009 ny og ren og fin. Med blanke ark og fargestifter til.
Og 2008 var ikke så ille for min del. Det var året da jeg for første, men forhåpentligvis ikke siste gang satt min fot på Manhattan, der jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera av jødiske Gary. Det var året da jeg opplevde et kvinneblad fra innsiden og for første gang fikk bylinen min på glansa papir. 2008 var året med noe som til tider føltes som hundreogførti obligatoriske oppgaver, året da jeg begynte å drikke svart kaffe helt på alvor, og året da jeg for første gang var toastmaster i et bryllup. Et ganske gjennomsnittlig år med kylling til middag, tv-serier på sofaen og trøtte morgener på Høgskolen i Oslo.
Men det er ikke sikkert at 2009 blir så verst heller. Det blir Malaysia og Singapore, det blir antakeligvis mitt siste år som student, og hva året ellers bringer, er det ingen som vet. Nyttårsforsetter? Tenke litt mindre og leve litt mer.
Takk for det gamle. Jeg håper det nye blir minst like fint!