Crescendo i gågata

Å gå nedover Karl Johan er noen ganger et nødvendig onde. Men selv om det er Oslos mest masete gate, er det mye interessant å se. I dag observerte jeg følgende:

- En hvit mann med bongotromme og afrikanske klær.

- En sekkepipespiller. (Sekkepipe er kanskje det mest irriterende instrumentet som noensinne er laget. Jeg vurderte faktisk å gi ham penger, så han kanskje kunne bli tidligere ferdig for dagen. På en annen side så er det ikke riktig å støtte noe du i utgangspunktet er mot. Jeg lurer på om folk i andre deler av verden ville blitt like facinert av vår hardingfele, hvis en nordmann iførte seg bunaden og spilte litt på gata? Karl Johan-vandrerne lar seg hvertfall facinere av de utroligste ting, så lenge de er "eksotiske" nok. Selv noe så hjerteskjærende som sekkepiper...)

- De vanlige ørtogførti gateselgerne som skal selge deg god samvittighet. En av dem stoppa meg, men da jeg sa at jeg allerede var fast giver til Kirkens Nødhjelp (noe som er sant), så tror jeg ikke han trodde på meg. Det er kanskje noe alle sier, men i dette tilfellet var det faktisk sant! Så, du Kirkens Nødhjelp-dude! Jeg håper du leser dette og får innmari dårlig samvittighet, fordi du gav meg dårlig samvittighet fordi jeg skjønte at du trodde at jeg jugde, noe jeg ikke gjorde, og så fikk jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke burde få dårlig samvittighet siden jeg snakka sant og det er jo i grunn ikke noe å å dårlig samvittighet for. (Puh!) Moralen er: når du ser disse gateselgerne - styr langt unna!