Kollektiveksperter bes reise seg

Den store Oslonyheten denne uka er at folk i hovedstaden er uhøflige, egoistiske og mangler folkeskikk. Når ble dette en nyhet? Oslofolk kan ikke oppføre seg, særlig ikke når de reiser kollektiv. De reiser seg ikke for eldre og gravide, og presser seg på bussen før noen rekker å gå av.

Jeg liker å tro at jeg er høflig og hyggelig, men det er noen problemer som melder seg når det gjelder å reise seg for folk på bussen. Det er mulig at det er noe i veien med min vurderingsevne, men jeg har litt problemer med å avgjøre følgende:

Hvor gamle må gamlingene være før jeg reiser meg for dem? 60? 70? 80? Og hvordan kan jeg se om de er gamle nok? Holder det at de er gamle, eller må de være dårlige til beins også? Jeg vil jo ikke fornærme noen heller. Litt kjipt å reise seg for en sprek 60-åring
som bare tilfeldigvis har en litt dårlig permanent...

Og hvor gravide må de gravide damene være før jeg skal reise meg for dem? 4 måneder på vei? 5? 6? 7? Og hvordan vet jeg at damene er gravide og ikke bare litt tjukke? For det er jo litt pinlig å reise seg for en som har noen ekstra kilo på magen. For ikke snakke om hvor fornærmende det er...

Finnes det noen som kan noen hemmelige triks for å takle problemet? Reiser man seg bare for gamle med stokk og skjelvende ben? Eller holder det med blått hår og permanent? Og hvor stor må magen være før du kan være sikker på at det er en baby der inne? Kan man se det på formen? Og hva med unge folk med krykker? Reiser man seg for dem også?

Det er mulig at hele Oslo sliter med de samme problemene som meg... Kanskje er ikke Oslofolk uhøflige, men heller uvitende? Jeg tror staten må gripe inn og utvikle noen retningslinjer for kollektiv-adferd, så vi kan få en klarhet i dette. Liv Signe Navarsete - her har du en jobb å gjøre!

P-byen Porsgrunn

Porsgrunn er kjent for ting som begynner på P: Porselen, PVC, Petter Stordalen, Pors Grenland, PIT og nå også puling! For ordføreren i byen har stilt et hotellrom til disposisjon for alle som vil lage barn 3. oktober. Han har også planer om å stjele alle kondomer som finnes i byen. "Ordfører oppfordrer til sex" står det i avisene. Grunnen til denne nye hippieholdningen, er at han håper noen vil lage en fersk, liten krabat til byjubileumet neste år. Det vanker selvfølgelig premier til vinneren.

Og siden Porsgrunnsfolk er patrioter (også det på P!) regner jeg med at denne oppfordringen blir fulgt nøye. Det kan i såfall bety at det kommer en babyboom i Porsgrunn rundt juli neste år. Jeg vet ikke om ordførereren har tenkt nøye igjennom dette, for en enorm fødselshyppighet 3. juli 2007 vil bety underbemanning på sykehusene og et enormt sprekk i budsjettet. Tenk bare på alle barnehageplassene, barnetrygden og ikke minst alle gavene han har lovet bort!

Hva vil da den neste P-en stå for? Pruting? Politikk? Pingler? Polakker? Pudding? Prester? Promp? Nei, den neste vil komme som en naturlig årsak på den forrige. Med en slik høy sengeaktivitet i byen, blir den neste P-en naturligvis p-piller!

Sånn er det på bygda...

(Takk til min observante tante i Blåbærveien!)

Innovative produkter

Denne annonsen lyver ikke. De har ikke bare Norges største utvalg, men kanskje også Norges eneste.

Kan min pus også lære dette?

Vennligst ikke stem på Dan Børge Akerø!

I kveld var jeg vitne til et NRK-øyeblikk av de sjeldne. Det nye på lørdagsunderholdningsfronten nå er Dan Børge Akerø som spiller på to blokkfløyter på en gang - med nesa! Og selv om de NRK ansatte tidligere i år streiket for mer lønn, tillater ikke Bernander & co at stakkars Dan Børge skal få noen inntekter fra publikumsstemmene, slik som de andre deltakerne i programmet. Bør ikke han også få støtte for å utvikle sitt unike talent?


Hvis du gikk glipp av dette ubetalelige øyeblikket, anbefaler jeg å oppsøke NRK nett-tv. Der kan du se det igjen og igjen og igjen og igjen....

Og da gleder vi oss vilt til neste lørdag, da vi får se Tore Strømøy ikledd et Tore sporhund-kostyme som spiller gitar med føttene, samtidig som han klimprer på en kontrabass med tennene. Jeg håper ledelsen i NRK har tatt til vettet innen den tid, og at vi får gi ham de stemmene han fortjener!

Moroklumpen Freud

Jeg leser mye rart på universitetet, og det siste jeg har lest er Sigmund Freuds teorier om vitser. Det høres kanskje ut som lystig lesning, og det kunne det sikkert ha vært også, hadde det ikke vært for at vitsene han bruker som eksempler er så innmari dårlige! Boka er full av vitseeksempler, men den godeste Freud har ikke særlig god humor.

Her kommer noen tilfeldig utvalgte vitseeksempler fra Sigmund Freuds "Vitsen og dens forhold til det ubevisste". Pass på så du ikke ler deg ihjel!

"Og så sant som at Gud skal gi meg alt godt, herr doktor, jeg satt ved siden av Salomon Rotschild og han behandlet meg fullstendig som sin like, helt famillionært."

"Herr N. sier i en samtale om en person som både har mange positive og mange negative sider: - Ja, forfengelighet er en av hans fire akilleshæler."

"Den ene av to brødre er meget flink på skolen, den andre nokså middelmådig. Så gjør også mønstergutten en gang en fadese på skolen, som får moren til å si bekymret at hendelsen kan være begynnelsen på videre tilbakegang. Gutten som hittil har stått i skyggen av broren, griper villig anledningen. - Ja, sier han. - Karl går tilbake på alle fire."

"- Hvordan går det? spurte den blinde den lamme. - Som De ser, svarte den lamme den blinde."

Freud har en tydeligvis en forkjærlighet for jødevitser, for de kryr det av i boka. Og de er faktisk noen av de morsomste han kommer med. Og det sier litt.

"To jøder møtes i nærheten av badet. - Har du tatt et bad, spør den ene. - Hvordan det, spør den andre tilbake. - Mangler det et?"

Boka er tross alt 100 år gammel, så jeg må kanskje ikke forvente meg Team Antonsen. Men de hadde vel humor for 100 år siden også? Det er mulig at Freud bare er en dårlig representant for 1905-humoren, hvis ikke hadde de en trasig tilværelse...


Så ser han ikke akkurat ut som verdens lystigste mann heller...

Sorry guys!

Jeg sakset følgende fra Dagbladet.no i dag:


Det er selvfølgelig veldig smigrende, men jeg må nok skuffe dere, norske menn! Mitt rom er ikke åpent for flere menn, jeg er veldig fornøyd med det eksemplaret jeg har. Så med mindre mor og far har begynt å leie ut rommet mitt hjemme, blir det nok bare med drømmen...

Empirisk humorforskning

Langhårede jenter er som kjent feminine, søte og pene. Korthårede jenter er enten middelaldrende (da heter det vel strengt tatt damer), franske eller lesbiske. Det er ihvertfall det alle tror. Men unge damer med kort hår har en annen ting til felles: De er morsomme! Det betyr ikke at langhårede jenter ikke kan få deg til å le, bare at korthårede klarer det oftere (kanskje fordi de bruker mindre energi på å være pene...?) (Jeg mener ikke her at korthårede jenter ikke kan være pene, bare at langhårede jenter lettere blir sett på som pene av de motsatte kjønn. Det er ihvertfall min erfaring.)

Noen levende eksempler på morsomme, korthårede jenter:























Siden jeg er en korthåret jente (som ikke er lesbisk, fransk eller middelaldrende) kan jeg ikke annet enn å trekke følgende konklusjon: Jeg er morsom! Og det er i grunn det jeg har mistenkt hele tida...

Fordi jeg fortjener det

Jeg er lettlurt. Jeg tror på reklame. Å tro på reklame er ikke lurt. Ergo er jeg ikke bare lettlurt, men også dum.

Eva Longoria reklamerer for hårfargen L'Oreal Couleur Experte. Den er ikke bare fantastisk, slik som alle andre hårfarger er, den er helt makeløs. Her får du nemlig en multi-tone hårfarge, som gir deg et strålende hår i ulike fargenyanser. Alt dette hjemme i din egen stue. I tillegg blir du like heit som Eva Longoria. Det var i hvertfall det jeg leste ut av reklamen.

Siden jeg ikke bare er lettlurt, men også nysgjerrig, måtte dette prøves. Naiv som jeg er, så jeg for meg en ny tilværelse som heit sexbombe a'la miss Longoria. Og håret mitt ble både glansfullt og flerfarget, men kanskje ikke like lekkert som på pakka...

- Helt grusomt, sier min bedre halvdel. En snill venninne sier at det er kult og at hun trodde jeg hadde gjort det hos frisøren. Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Jeg syns det ser annerledes ut, litt som en rype som prøver å gjemme seg i høstfjellet (og da mener jeg ikke rype i betydningen Eva Longoria, men heller en rype i jaktsesongen.)

Moralen er at det ikke er lurt å la seg lure (ganske åpenbart, ikke sant?). Jeg er herved en vandrende reklameplakat for det. Og L'Oreals slagord har nå fått en ny mening for meg...

Konspirasjonsteori

Scenario 1:
Sted: 20-bussen
Tid: Midt på dagen
Passasjerer: Enkelte skoleungdom med ryggsekk, gamle damer med trillebag, middelaldrende med plastposer fulle av mat. Alle er kledd i hverdagsklær.

Scenario 2:
Sted: 20-bussen
Tid: I åttetida lørdag kveld
Passasjerer: Unge mennesker i 20-åra som er pynta og fine. Samtlige bærer en plastpose. Den inneholder ikke mat. Derimot klirrer den på mistenkelig vis.

Spørsmålet her er: Hvorfor driver alle unge og bærer på grelle plastposer fra Kiwi når de er pynta og fine en lørdagskveld? Hvorfor ser jeg aldri noen mellom 20 og 30 med plastposer på dagtid? Og hva inneholder denne mystiske plastposen? Hvorfor klirrer den så? Og hvorfor egner dette innholdet seg kun etter mørkets frambrudd? Og hvorfor har ikke jeg en slik plastpose?

Spørsmålene er mange og ubesvarte. Er dette en internasjonal sammensvergelse? En hemmelig sekt? Et hemmelig forbund? Det som hvertfall er helt sikkert, er at det skjer mer i Oslo enn det vi vanlige folk vet om. Hvem disse menneskene er, hva de driver med og hvor de holder til, er til nå ukjent. Om plastposegjengen noen gang blir avslørt er umulig å si. Men det som er sikkert, er at de snart slår til igjen. På en buss nær deg...

Ikke lenger Bollywood-jomfru

Jeg har endelig sett en Bollywood-film! Og selv om jeg ikke akkurat er frelst, er jeg i minste fascinert. Og til alle dere som lurer på om det er verdt å se en Bollywood-film skal jeg gi dere litt hjelp på veien.

Hvis du kjenner deg igjen på mer enn et av disse spørsmålene er du det perfekte Bollywoodseer:
Hvis du liker...
...sterke følelser
...hyppig bruk av vindmaskin, også innendørs
...menn som gråter masse
...über-dramatiske scener
...barske, men følsomme menn og smellvakre damer
...sang- og dansescener på usannsynlige locations (f.eks. pyramidene eller Frognerparken)
...sterke farger
...indisk-engelsk
...filmer som varer i over 3 timer
...drømmescener med sang og dans i stedet for sexscener (muligens med lett halskyssing)
...kjærlighetserklæringer i regnet
...ekstravagante locations og kostymer
...indisk musikk

...så er utvilsomt Bollywoodfilmer noe for deg!

Når det er sagt, så er Bollywoodfilmer er lettsette og underholdende. Litt som Hollywood, bare med dansing i stedet for sex. Så neste gang du har 3 1/2 time å slå i hjel, vet du hva du skal gjøre...



(Det bør kanskje understrekes at jeg kun har sett en film, og at jeg derfor ikke har noen bakgrunn til å trekke noen konklusjoner om Bollywoodfilmer generelt. Allikevel gjør jeg det. Ta det med en klype salt.)

Femifag

Under dagens seminargruppe i kunsthistorie gjorde jeg noen observasjoner. På gruppa var det totalt 22 personer, med følgende kjønnsfordeling:

18 jenter
3 gutter
1 ubestemmelig (jeg tror kanskje det var en dame)

Det betyr at over 80% av gruppa er jenter. I tillegg så ligger gjennomsnittsalderen på guttene på rundt 45 år (en på 70 + to på rundt 30). Jeg trekker dermed følgende (vitenskapelig forankrede) konklusjoner:
Ingen gutter liker kunsthistorie. Hvis du er en gutt som liker kunsthistorie er du i tillfelle gammel. Gjennom historien er det en overvekt av mannlige kunstnere, mens i senere tid har kvinnene også kommet på banen. Det er muligens derfor kun gamle menn liker dette faget.

Det viser at det er med kunsthistorie som med så mye annet (som f.eks. krangling og sex): Kvinner liker teorien, menn liker praksis.

Litt over streken, herr Bernander?

Jeg skal absolutt ikke si noe stygt om allmennkringkasteren, men jeg må innrømme at jeg ble litt betenkt da jeg så følgende spørsmål på nrk.no i dag:

"Har du noengang hatt lyst til å kle av Ivar Dyrhaug?"

Svaret er nei. Ikke i engang i mine verste mareritt. Og spørsmålet er i grunn ikke det verste. For dette spørsmålet blir nemlig presentert under vignetten "Barnas Beat for Beat". De som har skrevet dette må dermed ha tenkt følgende: "Barn liker ikke musikken eller artistene i Beat for Beat. Det de er interessert i er derimot å se Ivar Dyrhaug naken." Det er mange ting å si om denne vurderingen av barns interesser, men jeg overlater til leseren å trekke egne konklusjoner.

Dette er reklame for et finurlig spill der du kan kle opp Ivar i ymse kostymer. Ergo: Dette spillet handler ikke om å kle av Ivar Dyrhaug, men derimot om å kle på han. Og dermed ville vel det rette spørsmålet være: Har du noengang hatt lyst til å kle på Ivar Dyrhaug? Men i dagens seksualiserte samfunn ville vel ikke det vært sensasjonelt nok.

Det bør vel nevnes at å kle opp Ivar Dyrhaug med hundehalsbånd, Hank von Helvete-sminke, lærbukse og en oppreist langfinger med påskriften f**k all! er en uforglemmelig opplevelse du ikke får hver dag. Men dette spillet er vel heller mer passende for nyskilte og virile 50-åringer enn for sarte barnesinn. Jeg tror ikke min barndom ville vært den samme hvis mor og far hadde aktivisert meg ved å la meg kle på en halvnaken middelalderende programleder. Husk at barn er lett påvirkelige!

Og Ivar: Hvis du først skulle vise deg i trusa for hele Norge, kunne du vel investert i en ny og finere en?

Oh no!

Mitt sanne ansikt er avslørt!

Å være student er å leke med livet

Etter at jeg her om dagen klarte å klemme hånda på en markeringstusj så jeg begynte å blø, har jeg innsett at studenttilværelsen ikke er uten risiko. (Jeg innså også at jeg aldri kan ha noe høyrisikoyrke...) Og etter nærmere ettertanke har jeg kommet fram til at følgende situasjoner lett kan ramme en uoppmerksom studine:

- papirkutt
- laptopnakke
- belastningskader ved feil løfteteknikk (Se 5 kilo kunnskap)
- klemmeulykker (se forrige parantes)
- brannskader ved inntak av for varm kaffe
- koffeinsjokk
- underernæring
- feilernæring
- musesyken
- skrivekrampe
- overbelastning på hjernen
- ensomhet
...for ikke å snakke om alt som inntreffer når det er alkohol inne i bildet!

I tillegg kommer alt det som også kan skje vanlige folk... Det er tydeligvis ingen spøk å være student. Det er nesten som å leke med livet!

Ane ifølge Wikipedia

Det finnes en artikkel om meg på Wikipedia! Men den stemmer ikke helt overens med virkeligheten. I følge Wikipedia er dette nemlig definisjonen av meg:

"Ane er en av forfedrene til en person."

Og det er jeg jo ikke. Jeg har nemlig ingen barn og kan dermed heller ikke være noens forfedre. Men jeg kan kanskje bli det i fremtiden...?

Til tross for feilinformasjonen er jeg beæret over at Wikipedia har tenkt på lille meg!

http://no.wikipedia.org/wiki/Ane

Jakt á la Oslo

Høsten er jakttid. Der jeg kommer fra er det vanlig at alle jegerne i oktober drar ut i skogen for å jakte på elgen. Her i Oslo er det litt annerledes. Å jakte i asfaltjungelen er tydeligvis ikke noen enkel sak, og derfor kan Sportshuset i dagens reklamebrosjyre tilby essensielt utstyr til jaktsesongen, som jakker, støvler og.....elger!


Hvor mye du må betale for skogens konge, sier annonsen imidlertid ingenting om...

Om politimenn og ansiktshår

Etter nøye studier av amerikansk populærkultur har jeg merket meg en ting når det gjelder amerikanske politimenn: De kan deles i to kategorier, nemlig de smarte og de dumme. I amerikanske filmer og tv-serier er det særlig en ting som skiller disse to gruppene. De smarte politimennene er tøffe, sterke, modige og kjekke. De kan alt, vet alt og klarer alt. Og de tar alltid de rette beslutningene, selv i ekstremt pressede situasjoner. Og de er selvfølgelig også hyggelige, følsomme og varme medmennesker.

De dumme politimennene er derimot enkle sjeler som liker å brife med at de har mye makt. Og de har alle en ting til felles: De har bart! Hvis du kommer over en politimann med bart (på film eller tv vel og merke) kan du være sikker på at han er dum. For det finnes ikke smarte politimenn med bart i amerikanske filmer eller tv-serier. De dumme politimennene kjører gjerne motorsykkel og har pilotbriller i tillegg, selv om det ikke er noe must. Men barten er alltid på plass. Hvorfor Hollywood har alle disse fordommene mot menn med bart er ikke godt å si, men de blir virkelig ikke satt i et fordelaktig lys. For hvis mannen med bart ikke er en dum politimann, kan du være sikker på at han enten er en dum kriminell eller en dum mexikaner. Det er hvertfall helt sikkert at han er dum!

Det finnes selvfølgelig et unntak som bekrefter reglen, og det er Andy Sipowicz i NYPD Blue. Han er smart OG har bart. Men han er den eneste jeg kan komme på som kombinerer det å være en dyktig poltimann, med det å ha hårvekst under nesa.

Siden jeg er oppvokst med en far med bart (som verken er politimann, kriminell eller mexikaner, og langt ifra dum) så føler jeg at jeg har litt greie på bartemenn. Og med mindre pappa er et unntak av typen Sipowitcz, føler jeg meg rimelig sikker på at de også kan være ganske smarte.

Og for å underbygge min troverdighet vil jeg legge til et billedbevis. Fra venstre: en typisk klok og pen politimann (uten bart), en dum politimann (med bart) og unntaket (smart bartemann):

Kameleonen AneRikke

Jeg har lest et sted at hvis du stadig skifter frisyre, er det et tegn på at du har dårlig selvtillit. Etter å ha sett gjennom bilder av meg selv fra de siste 3 åra, har jeg da kommet fram til at det for min del må stå ekstremt dårlig til på det området. For jeg skifter jo hårsveis oftere enn en Hollywood-stjerne. I løpet av 3 år har vært innom det meste, når det gjelder både lengder og farger. Og hvis noen lurer på hva som er min naturlige hårfarge, så har jeg nesten glemt det. Så selvtilliten står det dårlig til med gitt! Hvertfall i følge det jeg har lest... Men så skal man jo ikke tro alt man leser heller.

Sånt som bare skjer meg

Tidligere i år hadde jeg en merkelig opplevelse på bussen. Det var lørdag, og jeg skulle til Majorstua. Da jeg hadde satt meg på 20-bussen, kom det en mann og satte seg ved siden av meg. Han hadde en bærepose i den ene handa, en boks med øl i den andre og VG under armen. (Du kan vel kalle han en av "byens løse fugler") Mannen bladde målbevisst VG opp på Idol-sidene, og gav seg til å finlese der. (Ikke visste jeg at alkoholikere var en del av målgruppen til Idol.) Han snakket høyt med seg selv, eller muligens med meg, hva vet jeg? Jeg svarte hvertfall ikke.

Dette var kanskje ikke det mest sensasjonelle som har skjedd noen gang, men det virkelige høydepunktet kom da mannen skulle av bussen igjen. Da måtte selvfølgelig avisa pakkes ned i posen, og det er ikke så lett når man har en øl i handa. Derfor snudde han seg mot meg og sa: - Hold denne! Og før jeg visste ordet av det holdt jeg ølboksen.

Så der satt jeg da, på 20-bussen mot Majorstua, på en lørdags formiddag, med en øl i handa og tenkte: - Nå skulle noen ha sett meg!

Men ingen så meg, hvertfall ingen jeg kjente. Og alkisen tok ølen sin tilbake (selvfølgelig!), takket pent for hjelpa (hyggelig var han) og gikk av bussen.

Jeg har sett han flere ganger etter dette, han pleier tydeligvis å ta 20-bussen på lørdags formiddag, men jeg har ikke gjort han noen flere ufrivillige "tjenester". Han gav meg i det minste noe å smile av resten av den dagen (og senere også, når jeg tenker tilbake.) Av alle ledige seter på bussen satt han seg selvfølgelig ved siden av meg, for sånne ting skjer stort sett bare med meg (eller med mamma, men hun var ikke på bussen akkurat da...)

Det er ytterst sjeldent du ser meg med en øl i handa, men sjansen er visst like stor på bussen som noe annet sted...

5 kilo kunnskap

Den som sa at ingen kunnskap er tung å bære, har aldri løftet pensumbøkene mine.