6 dager igjen

Helt fra bleiestadiet blir små godtroende barn manipulert med koselige historier om julenissen. Denne hyggelige, gamle mannen med den runde magen og det hvite skjegget, som besøker alle snille barn på julaften. Lenge etter at både tannfeen og storken er døde og begravet, lever illusjonen om julenissen i beste velgående. År etter år drar naive foreldre på seg nissemaskene og skremmer vettet av sine søte små. Redselen er ikke ubegrunnet, julenissen er nemlig ikke så snill som du tror.

De fleste barn lærer at de aldri skal snakke med fremmede menn. Alle fremmede menn, bortsett fra julenissen. For i motsetning til andre menn, som kan være både slemme og pedofile, er julenissen bare snill. Han elsker små barn, og lar de villig sitte på fanget og nappe han i skjegget. Da ler julenissen en dyp og rungende latter, mens han stryker barnet kjærlig over ryggen. De voksne har ikke adgang til nissens fang, og får heller ikke vite hva nissen hvisker i øret til de små håpefulle. ”Jasså, jenta mi, har du vært slem i år? Da må nok nissefar daske deg litt. Hø-hø-hø!” I bytte mot klemmer, blir barna lovet de flotteste presanger. Og hvis en femåring spør hva julenissen har i lomma, kan nissefar betro dem at det er en gulrot han skal gi til Rudolf på hjemveien.

(fortsettes her)