14. mars 2007

Tiggertanker

Spiller alle menn fra Øst-Europa trekkspill? Eller har Bucurestis trekkspillakademi utplassering i Oslo?

I gatene i hovedstaden kryr det nemlig av østeuropeere med trekkspill. Foran dem står det som regel en sliten sigarkasse med noen slanter oppi. Trekkspillferdighetene er vekslende, men de fleste er blide og nynnende, til tross for laber interesse for musikkbegivenhetene.

I motsetning til de blide trekkspillerne, er de østeuropeiske damene triste og mutte. De tørklekledte konene sitter på knærne og holder frem slitte pappkurs, mens de ber: "Please. Please." Blikket er senket og ansiktet alvorlig.

Jeg lurer på hvem som får mest penger: de mannlige entertainerne eller eller de kvinnelige sympatisøkerne? Er dette tiggertaktikk eller et uttrykk for manglende likestilling? Og hvordan har lutfattige mennesker råd til å reise til dyre Norge?

En tredje kategori er de supersyke, som til tross for alvorlige skjelvinger i hele kroppen klarer å holde seg på bena en hel dag. Balansen er det i det minste ikke noe i veien med. Med kroppslige ristinger som sikkert ville gitt utslag på richters skala blir det sikkert mange penger i koppen. Jeg lurer på hvordan de kommer seg til og fra de strategiske stedene i Oslo sentrum. Det kan ikke være lett å forflytte seg med slike ukontrollerte bevegelser.

I går fant jeg ut at også tiggerne har normale arbeidsdager. Jeg var på vei mot Storo Storsenter rundt kvart på fem og ved innkjørselen til kjøpesenteret stod det en smørblid trekkspiller som nynnet og spilte, i håp om å tjene noen kroner. Da jeg kom ut igjen litt over fem var han borte. Da var vel arbeidsdagen ferdig. Hvorfor skal ikke tiggere også kunne ha en normal 8 timers dag?

Ingen kommentarer: