Ikke bare hvitt...

Noen kloke hoder fant en gang ut at vi hvite nordboere var penest hvis vi var brune. Jeg er sikker på at dette var de samme folka som litt seinere fant opp solarium og spray-tan. Denne totalt naturstridige ideen feide av banen den tidligere populære oppfatningen om at det var vakrest å være hvit. Beklageligvis. For er det noe som ligger i vår natur så er det å blekhet.

Trodde jeg. Men det ser ut som om det bare gjelder meg. For så fort sola titter fram fra skyene, fylles gatene i Oslo med nøttebrune nordmenn som flasher uanstendig mye hud. Det er nesten ikke en hvit mann eller kvinne i sikte, uten at det har noe med økende innvandring å gjøre. Bortsett fra meg da.

For uansett om jeg smører meg inn med olivenolje og legger meg på et blikktak, får jeg ikke mer enn et par fregner. Utstyrt med bleke gener og en anstrengt forhold til soling, er jeg kritthvit året rundt. Jeg gidder ikke å prøve å bli brun en gang. Det er nemlig fullstendig nytteløst.

Det ville jo vært mye mer praktisk om det hadde vært penest å være hvit. For det er vi fra naturens side alle sammen. For hvordan kan alle mennesker være så brune etter så lite sol? Det lukter juks lang vei. All denne bruningen må være veldig miljøfiendtlig. Tenk på alle klimagassene som slippes ut i løpet av en flytur til syden. For ikke å snakke om alle de farlige gassene i hjemme-spray-tan-boksene. Hadde alle nordmenn slått seg til ro med å være hvite, er jeg sikker på at klimakrisen ville være over.

Så egentlig er min hvite hud med på å redde verden.