5,4

Det er en første gang for alt. Første skritt, første skoledag, første bil, første kyss. Jeg har opplevd mitt første jordskjelv.

Eller burde jeg kanskje si overlevd mitt første jordskjelv? For når jeg leser norske avisers dekning av skjelvet, var det kanskje hakket mer dramatisk enn hva jeg fikk med meg.

Skjelvet varte i fire sekunder. Det føltes kanskje som seks. Jeg stod i andre etasje i en trehytte i Disneyland og ventet på å dra på jungelcruise da bygningen begynte å riste. Vi trodde det var en av båtene som hadde kræsjet inn i bygget og forholdt oss derfor rolig. Mange trodde nok at det var en del av attraksjonen. Da bygget hadde svaiet i flere sekunder, tenkte jeg: "Her er det noe som ikke stemmer. Dette skal ikke skje," men det streifet meg aldri at jeg stod midt i et jordskjelv.

Sakte, men sikkert ble vi evakuert ut av bygget, mens de som jobbet der bare gliste og spurte om vi hadde lagt merke til jordskjelvet. Jeg følte meg litt dum som ikke hadde skjønt at det var et jordskjelv, og skulle ønske jeg visste det der og da, så jeg kunne nyte øyeblikket litt mer. Du opplever jo ditt første jordskjelv bare en gang i livet.

Da vi kom tilbake til hotellet og skrudde på tv, skjønte vi hvor big deal dette jordskjelvet egentlig var. På nyhetskanalene snakket de ikke om annet enn skjelvet, selv om det ikke hadde gjort særlig mer skader enn å velte noen hyller i en matbutikk. Vi følte at vi var i begivenhetenes sentrum, selv om skjelvet for vår del hadde vært relativt udramatisk. Det ble tross alt målt til 5,4 på richters skala, noe som klassifiseres som et moderat skjelv. Og det er vel ikke så gæærn't til nybegynnere å være...