TGI friday

Fredag ettermiddag i en matbutikk på vestkanten anbefales ikke. I hvert fall ikke når du prøver å rekke en kino. For folk på vestkanten handler mye. Og sikkert ekstra mye på fredager.

Dama foran oss i kassa var sulten. Hun handlet hvertfall nok mat til å overleve en liten verdenskrig. Yoghurt, paprika, tacosaus, franske oster, en pose full av kiwi. Kassaapparatet pep en munter melodi, mens vi trippet utålmodig bak henne i køen.
- Det blir 1650 kroner, sa kassamannen.
- Å ja, sa dama muntert, som om det var den naturligste ting i verden, før hun betalte med kort, puttet alle varene i poser og kjørte den overfylte handlevogna ut av butikken. I kassa ved siden av stod en mann som også hadde fylt vogna si til bristepunktet. Opp på kassebåndet havnet blant annet fem agurker, en kasse med glasscola og en liten haug med hamburgere. Hvis han ikke skulle ha fest, må han ha en veldig stor familie. Håndtverkeren bak oss i køen var av den mer beskjedne typen. Han skulle bare ha en pakke med mazariner, i tillegg til ti plastpakkede punsjruller. Kvantitet er tydeligvis tingen på Oslo vest.

Vi rakk forresten kinoen. Akkurat.