Bevisstløs i gjerningsøyeblikket

Klokka er 09.20 søndag morgen. Ane er på vei til filmfaglig seminar på Filmens hus. Hun er stuptrøtt. Derfor kjøper hun kaffe på 7-eleven. I en pappkopp med lokk. Så går hun til trikkestoppet for å vente på 12-trikken.

Det er 4 minutter til trikken kommer. Ane løfter kaffekoppen til munnen for å drikke. Hun åpner munnen og heller på koppen. Det er ikke mange tanker i hodet hennes, men hun lurer på hva ristingen i jakka skyldes. Hvorfor hun ikke kjenner kaffesmaken på tungen, streifer henne ikke. Men når hun hører den plaskende lyden fra asfalten, tar hun koppen vekk fra munnen og ser nedover kroppen sin. En lysebrun elv bukter seg nedover jakka hennes og ender i en liten kaffefoss ved jakkekanten.

Ane skjønner at lokket på kaffekoppen ikke sitter ordentlig på, og sørger derfor for å trykke det hardt mot koppen, så lekkasjen stoppes. Hun ser på de enorme kaffeflekkene hun har på jakka. Så løfter hun koppen til leppene igjen, og denne gangen havner kaffen i munnen hennes.

- I byen er du usynlig, tenker Ane. - Selv med en stor kaffeflekk på jakka.