Gærne, gamle gubber

Gamle menn som omgås små barn blir automatisk tussete. Sprøtt, men også litt søtt. Følgende observert på 20-bussen en helt vanlig onsdag. Navnene er oppdiktede. Hendelsen er ekte.

Mann, begynnelsen av sekstiårene, grått hår og skjegg, ikledd varmedress. Vi kaller han Hans.

Han holder ei jente, rundt halvannet år, i parkdress og snørrete. Vi kaller henne Guro.

Hans (synger): Nå må du ha gummibukse på. Trallala... Gummibukse på.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Guro skulle til barnehagen gå. Så hadde hun ikke gummibukse å trekke på. Så tok Hans et pølseskinn og lagde gummibukse til jenten sin.
Hans (synger): Trallala... Gummibukse! (Synger gummibuksesangen en gang til) Guro må ha gummibukse på.
Guro: Dæ!
Hans: Nå må vi ha på vottene.
Hans (synger): Votter, votter, trallala! Guro må ha votter på.
Guro: Dæ! Ææ...
Hans (synger): Guro skulle til barnehagen gå. Så hadde hun ikke votter å trekke på. Så tok Hans et pølseskinn og lagde votter til jenten sin.
Guro: Ææ...
Hans: Nå skal vi snart kjøre buss, Guro.
Hans (synger): Hjulene på bussen de går rundt og rundt. Rundt og rundt. Rundt og rundt.
Guro: Dæ!

Bussen kommer. Hans og Guro går inn på bussen. Etter en stund kjører bussen forbi skolehagen.

Guro: Dæ! Dæ!
Hans (synger): Der er skolehagen. Trallala, skolehagen, skolehagen.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Ja, skolehagen. Trallala. Guro kjører fordi skolehagen.
Guro: Dæ!
Hans: Snart er vi på Sagene. Der skal vi av.
Guro: Ææ....
Hans (synger): Sagene, Sagene. Trallala. Sagene. Guro skal av på Sagene.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Sagene, Sagene. Guro skal gå av bussen på Sagene.

Bussen stopper på Sagene, og Hans og Guro går av bussen.