Murphys lov

Det er en ting som er helt sikkert.

Når gradestokken har krøpet et godt stykke under null, det snør og den sure vinden pisker snøen i ansiktet ditt så det blir vanskelig å se. Når du har glemt å ta på lue og du er stivfrossen på tærne, og ikke minst leggene, fordi du har tatt på deg en bukse som er alt for trang å bruke på snøfylte dager. Når du er sulten og trøtt, det er sent og du ikke kan komme hjem fort nok. Når iPoden er tom for strøm, kinnene dine flammende røde og snøen samler seg i alle sprekker og krøller i klærne. Når du ser t-banen passere, men tenker at du slipper å vente så lenge, siden det heldigvis går to linjer dit du skal og at den andre linjen derfor vil komme hvert øyeblikk. Når du trøster deg med at du bare må vente noen få minutter i det gufne været før t-banen kommer og du kan få varmen i kroppen og komme deg hjemover.

Akkurat da kan du være sikker på at t-banen er 10 minutter forsinket.