Fjes-pes

Hei, jeg heter Ane og jeg er avhengig av Facebook.

Jeg trodde aldri jeg skulle bli en av dem. De nettavhengige communitynerdene som henger på en eller annen kvasi-sosial internettside og snakker med likesinnede. Helt til jeg ble kjent med Facebook.

For jeg er hekta. Så fullstendig nesegrus hekta. Det er slitsomt og går på bekostning av andre aktiviteter. Jeg burde lese pensum, men snoker heller på facebook. Det er ingen andre nettsteder jeg vet om som kan tilfredsstille like mye av min enorme nysgjerrighet.

Til mitt forsvar handler ikke facebook om ukjente mennesker. Nå har jeg plutselig fått innblikk i livene til folk jeg ikke har snakket med på år og dag. Plutselig har jeg oversikt over hvor alle befinner seg og hva de driver med. Og det rett fra sofakroken. Ingen tomprat eller pinlige pauser, facebook er herlig taus og allikevel informativ.

Jeg visste ikke at jeg kjente så mange mennesker. For tiden har jeg 96 venner, og de blir stadig flere. Jeg er ikke sikker på om jeg ville hilst på dem hvis jeg hadde truffet dem på gata, men terskelen for å være venner på facebook er ikke så veldig høy. Jeg vet hvertfall hvem alle er! Og takket være facebook vet jeg hva de gjør også.

Facebook er fantastisk avhengighetsdannende og kikkertilfredsstillende. Du er herved anbefalt og advart.