A4

Jeg er en utrolig gjennomsnittlig journaliststudent. Hvit jente fra middelklassebakgrunn med gode karakterer fra videregående. En typisk flink pike. Det kan umulig sies å være et kompliment. Og det irriterer meg grønn.

For flinke piker finnes det nok av. Rent karrieremessig skulle jeg ønske jeg snakket flytende urdu, var oppvokst på 3 ulike kontinenter, hadde doktorgrad i statsvitenskap og var lynende intelligent. I stedet er jeg hvit, kjip og gjennomsnittlig. Med mye teori og lite praksis innabords. Og som kjent egner ikke teori seg alltid like godt i praksis.

Før holdt det å være kvinne, nå må du være mer sjelden enn som så. Kvinnene er nemlig i flertall. Det som før var et fortrinn, er nok snart en ulempe. Siden vi ville bli som menn, har vi vel oss selv å takke. Fremdeles oppfordres kvinner til å søke stillinger som journalist. Når min generasjon journalister er ferdig utdannet blir det nok slutt på det.

Jeg har ingen utvidede språkkunnskaper, ingen stor innsikt i andre kulturer. Jeg skriver ikke engang nynorsk. Det går minst 14 av meg på dusinet.

Men jeg vet i det minste hva et dusin er.