Say hello to my little friend

Denne krabaten bor nå høyst sannsynlig i magen min. Der trives han nok veldig godt. Jeg tipper han har invitert med seg kompisene sine også. Jeg håper bare de lar være å ha fest. Da kan det nemlig bli lite hyggelig for min del.

Drikkevannet i Oslo har nemlig blitt infisert av parasitter. Nærmere bestemt giardiabakterier, de koselige små bakteriene som slo ut hele Bergen by for noen år siden. Det kan tyde på at de nå har blitt stormannsgale og gjerne vil utvide merittlista med en større og mer folkerik østlandsby. First we take Bergen, then we take Oslo. Og så sikkert Manhattan og Berlin på sikt.

Så nå er det vannkoking for alle strømpenga. Det ironiske er at jeg sjeldent har så lyst på vann som jeg har nå. En lyst som helt sikkert vil forsvinne umiddelbart etter at drikkevannet er erklært trygt igjen. Det er jo ikke før ting forsvinner at du finner ut at de er interessante.

Og det viser seg at det er unge, friske kvinner som er mest utsatt for denne parasitten. Just my luck. Vanndrikking er nesten som å levere inn en 5-ukers lottokupong. For det kan ta opp til 25 dager før sykdommen melder seg. Så nå venter jeg i spenning.

I det minste slipper jeg å ha dårlig samvittighet fordi jeg drikker for lite vann. Alle friskisene som vandrer rundt med vannflaskene sine kan angre bittert. De bærer egentlig på en biologisk bombe.

Det var det jeg visste hele tida. All denne vanndrikkingen kan umulig være sunt.