When you wish upon a star

I år tenkte jeg at jeg skulle være fornuftig. Jeg tenkte at jeg skulle være fornuftig og innse at jeg har blitt voksen. Og som voksen syns jeg egentlig at det er på tide å slutte å få julestrømpe.

For jeg har jo ikke trodd på julenissen på en evighet (i den grad jeg noensinne har trodd på nissen) og godteri får jeg jo nok av i jula uansett. Og selv om jeg har søte juleminner fra det året jeg mest av alt ønsket meg en tromme til jul og våknet opp julaften morgen og fant en tromme i strømpa, så hadde jeg faktisk i år bestemt meg for å fortelle nissen (også kjent som mamma) at jeg ikke trengte å få julestrømpe lenger.

Men så kom jeg over den fineste julestrømpa jeg noensinne har sett. Stripete, strikket og fargerik, og den var til og med på salg. Og da klarte jeg ikke å styre meg. Så nå har jeg ny julestrømpe og litt blandede følelser med hensyn til om jeg skal ønske meg noe i den.

Men det er jo litt synd å la strømpa henge tom hele jula. Så kjære "julenissen": Det er ikke så nøye med det godteriet, men et julehefte i strømpa hadde vært koselig. Aller mest har jeg lyst på Donald-heftet til Carl Barks.
Og til neste år skal jeg vurdere å slutte på ordentlig.