Julepost

I dag har jeg vært på postkontoret for å sende min årlige julepakke til USA. Hvert år blir jeg like overrasket over hvor dyrt det egentlig er. Det koster nemlig like mye å sende pakka over there som det koster å kjøpe innholdet. Jeg håper i det minste at den stive prisen inkluderer en liten klimakvote.

Når jeg sender denne pakka, begår jeg også årets første juleløgn. Jeg håper at det edle motivet veier opp for den skitne metoden. Jeg vil jo at pakka skal komme fram og derfor er jeg redd for å fortelle hva den egentlig inneholder.

Det er ikke så ille som det høres ut som. Jeg sender hovedsaklig spiselige ting over dammen, men er litt usikker på hvorvidt tollmyndighetene er glad for at jeg smugler mat over landegrensene. Derfor blir de spiselige gavene kamuflert som uspiselige, men kun på pakkseddelen, naturligvis.

Melkesjokolade blir til bøker og marsipangriser til leketøy. Nytt av året er at gløgg forvandles til såpe.

Problemet er at jeg i år måtte oppgi telefonnummer, "i tilfelle tollmyndighetene finner ut at noe mangler" som den behjelpelige mannen på postkontoret fortalte meg. Jeg fikk umiddelbart et snev av panikk. Hva hvis tollmyndighetene ringer og lurer på hva man kan lese på melkesjokoladen? Eller hvordan man vasker seg i gløgg? Hva skjer egentlig med pakkseddelløgnere?

Jeg er litt nervøs, og prøver å forberede meg på om jeg skal spille dum eller innrømme svindelen hvis noen fra tollen ringer. Eventuelt kan jeg bare overbevise dem om gløgg faktisk funker bra som dusjsåpe.

Gløgg gjør deg kanskje en smule klissete, men det er helt sikkert bra for huden. Dessuten gir det deg jo en herlig julekroppslukt.