Julestrømpe

Kjære julenissen!

Jeg tror jo egentlig ikke på deg. Ikke liker jeg deg heller, hvis du mot formodning skulle finnes. Men noen fyller jo julestrømpa mi hvert år, så hvis ikke det er nissen, henvender dette seg til hvem det måtte være som går nissen i næringa.

Jeg kom hjem til mor og far her om dagen og begynte å rydde i skapet på rommet mitt, for å slippe å bo i en koffert hele jula. Og innerst inne i skapet fant jeg rester etter fjorårets julestrømpe. Jeg hadde tydeligvis ikke spist opp alt innholdet.

Dette er på ingen måte en klage. Du har gjort en strålende jobb med å strømpefylling i alle år (bortsett fra det sjebnesvangre året du glemte hele greia, men det har jeg bestemt meg for å tilgi deg for). Men fjorårets erfaring tilsier at sure ting ikke er en hit i julestrømpa. Det var nemlig bare sure ting som lå igjen fra i fjor.

Det er ikke det at jeg ikke liker sure ting. Men det kan virke som om jula ikke helt er sesongen for surt snop. Ellers er jeg ikke særlig kravstor, jeg liker nesten alt. Både sjokolade, lakris, drops og karameller. Og det meste annet.

Strømpa ser ut som alltid og henger der den pleier. Du trenger ikke fylle den helt full, men et julehefte og litt knask hadde vært bra. Men det er med andre ord ingen vits i å putte så mye sure kuler og sånne ting i strømpa, for det blir altså ikke spist. Ingen liker å vel å kaste godteri?

På forhånd takk!