Romjulsdrøm

Romjula er stille. Rimfrost på jordene, lys på trærne, engler i vinduskarmen. Ribbe, kalkun og pinnekjøtt, julestrømpe, pels på tenna og pepperkaker og sjokolade langt oppover i halsen. Veksling mellom penkjole og joggedress. Tv-titting og brettspill, jeg sover halve dagen og rister av meg ribbefett på wii fit. Romjula er fin.

Men plutselig ligger jeg der, midt på natta, med hodet nedi doskåla og all julematen på retur. En søvnløs natt, to kilo ned i vekt, så mye at wii fit blir bekymra for helsa mi, selv om jeg har vært flink og fått lavere bmi. Med andre ord tom for det meste, inkludert energi og næring. Heldigvis forsvinner det like fort som det kom og etter en dag på sofaen er tilstanden i ferd med å normalisere seg.

Men når det første skal være så gæærn't, var timingen ganske god. For selv om immunforsvaret gjerne tar ferie i ferien, klarte den å styre unna alle helligdagene.

Og nå står heldigvis nyttårshelga for tur, med store muligheter for å ta igjen næringstapet.

Jeg er så glad hver julekveld

For mange handler julaften om Tre nøtter til Askepott og Disneys julekavalkade, om julestrømper, riskrem og sprø ribbesvor og om julegaver, juletre og julekaker.

Heldigvis handler julaften om alt det, og mye mer.


Hvorfor jeg er så glad hver julekveld? For da ble Jesus født.

Jeg ønsker alle en gledelig og fredelig julehøytid!

Last Christmas

Jula er tradisjon. Vi henger opp den samme julepynten som vi alltid har hengt opp, på det samme stedet den alltid har hengt. Vi spiser den samme maten som vi alltid har spist, og lager den som vi alltid har laget den. Vi ser de samme tv-programmene som vi alltid har sett, på de samme tidspunktene som vi så dem i fjor, og året før det igjen, og året før det igjen.

Same procedure as last year.

Og en av de største tradisjonene er en liten film om en senil grevinne og en full hovmester. Det er egentlig ganske trist at hele Norge flokker seg rundt et fyllekalas hver lillejulaften, uansett hvor artig det er at han snubler i tigerskinnet og drikker av blomstervasen. Jeg vet at mange barn ler av den fulle hovmesteren, men at mange barn også har en egen privat hovmester hjemme i stua hver jul. Han ler de ikke like mye av. Allikevel er Grevinnen og hovmesteren et av årets mest sette programmer.

Same procedure as every year.

Det ble ingen hvit jul på Herum i år, men det ble ingen hvit jul for hovmesteren heller. I det virkelige liv var hovmester James, eller Freddy Frinton som han egentlig het, en totalavholdsmann som livnærte seg av å spille fulle menn. Han visste nok ikke at fyllestuntet hans ironisk nok får hele Norges befolkning i julestemning år etter år. Jeg har heldigvis kun opplevd hovmesterjul på tv-skjermen, men jeg føler med dem som også opplever det live i sin egen stue. For når mor eller far leker hovmester på selveste julaften, er det ikke så lett å være barn. Det er noe å tenke på for voksne som bare skal kose seg litt ekstra fordi det er jul.

For hvis man vil, går det heldigvis an å skape nye tradisjoner.

Santa Claus is comming to town

Det er mulig at julenissen bor på Nordpolen, men jeg vet hvor han ferierer. I California, naturligvis!

Simply having a wonderful Christmas time

Hvis alt går som i fjor, har du følgende å se fram til i høytiden som ligger foran oss. Jeg presenterer jula i kilo:

• Du vil kjøpe en kilo julepynt.
• Du kommer til å spise 6 kilo klementiner (minus det du har spist hittil i år, men er du som meg, spiser du svært få klementiner når det ikke er desember)
• Til sammen kommer vi til å spise 324 tonn, det vil si 324 000 kilo, julenøtter.
• For ikke å snakke om de 5 000 tonna svinekjøtt vi skal gomle i oss. Det blir i overkant av en kilo per nordmann. (Hvis du har problemer med tilberedinga, kan du forresten ringe ribbetelefonen, den offisielle nødtelefonen for svidd svor.)
  
• Barna dine vil få 10 kilo leker til jul.
• Og er du heldig, eventuelt uheldig, får du samme julegave som Milanos gamle og fattige, nemlig 40 kilo russisk kaviar.

Årets julegris i TA, Sylte, veide forresten 103,026 kilo. Jeg veier nok litt over halvparten, men hvor mye jeg kommer til å veie etter jul, gjenstår å se...

I denne søte juletid...

Jeg synger julekvad

Ting jeg lurer på når jeg synger julesanger:

- Hvorfor er Harald Eia med i "Jeg synger julekvad"? Er det et pr-stunt i regi av Hans Tore Bjerkaas?
- Hvorfor synger the herald angels hark? Er de forkjøla? Eller harker de av andre grunner?
- Hvilke instrumenter spiller medlemmene i fuggelbandet?
- Hvem er de ti som gleder seg i Jerusalem? Hvorfor gleder ikke resten seg?
- Hvordan kan man være fattig hvis man sitter i lønn? Betyr det at jomfru Maria var lavtlønnet?
- Hvordan kan man fly med paradisgrønt? Vil det bli det nye transportmiddelet i framtida?
- Hvorfor bor Jordmor-Matja på taket? Er hun gift med Karlson?
- Hvorfor stod Josef og lo? En jomfrufødsel midt på natta i en stall kunne vel umulig være noe å le av?
- Hvordan kan man vite at Jesusbarnet ble lagd i et krybberom? Var ikke Maria jomfru allikevel?

O jul med din glede

Jeg er sykelig nysgjerrig og prøver nesten alt som er nytt på matfronten, og kanskje spesielt i godterihyllene. Det er mye jeg vet er vondt allerede før jeg har smakt det, som for eksempel Pepsi Max med capuccinosmak, men jeg klarer likevel ikke å la vær å smake. Jeg kan jo ikke være helt sikker før jeg har prøvd.

Så da Tine lanserte sin nye sesongyoghurt med fire ulike julesmaker, var jeg ikke sein med å smake. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg i utgangspunktet var skeptisk, men at enkelte smaker overrasket meg. Og her kommer anmeldelsene av årets juleyoghurt, i beste "hei, det er jul og vi tester alt som har med jul å gjøre, om det er marsipan eller øl, i forbrukerjournalistikkens navn"-stil. Og for å være ekstra tabloid, så slenger jeg på noen terningkast. (De ulike smaksvariantene er gjengitt i kronologisk rekkefølge, etter når jeg smakte på dem. De er testet på ulike dager.)

Ingefær:
Jeg kjenner at jeg er skeptisk allerede før jeg smaker, og det viser seg å være berettiget. Ved første skje virker yoghurten ganske grei, men det er helt til du tygger på en av de små bitene den inneholder. Da får du et ingefærsjokk som absolutt ikke harmonerer med den behagelige yoghurtsmaken. Dette er rett og slett grusomt! Yoghurt og ingefær hører på ingen måte sammen. Etter to skjeer går resten i søpla.
Terningkast 1

Gløgg:
Her er jeg om mulig enda mer skeptisk enn ved ingefærvarianten. Gløgg er jo godt, men passer det sammen med yoghurt? Det viser seg at gløggyoghurten overrasker. Den første overraskelsen er at det faktisk smaker gløgg. Den andre overraskelsen er at yoghurt med gløggsmak faktisk smaker godt. Og den tredje overraskelsen er at det som smaker aller best, er rosinene som finnes i yoghurten. Rosiner i yoghurten er en skikkelig hit! Så selv om det er litt merkelig at yoghurten faktisk smaker gløgg, så er denne yoghurten ganske god.
Terningkast 4

Rom og rosin:
Siden den forrige yoghurten med rosin var en stor suksess, er forventningene til denne ganske høye. Men neida, rosiner i yoghurt er ikke noe automatisk suksesskriterium. For denne yoghurten smaker faktisk alkohol. Og litt alkoholyoghurt på morrakvisten er en litt rar start på dagen. Så til tross for rosinene, så klarer jeg ikke å spise opp denne heller.
Terningkast 2

Fiken:
Jeg forbinder fiken med noe tørka, brune greier som jeg syns smakte rart i barndommen. Derfor har jeg ikke veldig høye forventninger til denne smaksvarianten heller. Men så feil kan man ta. For fikenyoghurt viser seg å være kjempegodt. Det kan kanskje minne litt om sviskeyoghurt i smaken, og fiken er utvilsomt noe som harmonerer godt med yoghurtsmaken. Yoghurten har kanskje ikke noen typisk julesmak, og det trekker jo litt ned når det er et juleprodukt. Men dette er en yoghurt som like god året rundt.
Terningkast 5

Yoghurt med fikensmak utropes herved til testvinner. Kanskje dere skal vurdere å legge den inn i det faste sortimentet, Tine?

When you wish upon a star

I år tenkte jeg at jeg skulle være fornuftig. Jeg tenkte at jeg skulle være fornuftig og innse at jeg har blitt voksen. Og som voksen syns jeg egentlig at det er på tide å slutte å få julestrømpe.

For jeg har jo ikke trodd på julenissen på en evighet (i den grad jeg noensinne har trodd på nissen) og godteri får jeg jo nok av i jula uansett. Og selv om jeg har søte juleminner fra det året jeg mest av alt ønsket meg en tromme til jul og våknet opp julaften morgen og fant en tromme i strømpa, så hadde jeg faktisk i år bestemt meg for å fortelle nissen (også kjent som mamma) at jeg ikke trengte å få julestrømpe lenger.

Men så kom jeg over den fineste julestrømpa jeg noensinne har sett. Stripete, strikket og fargerik, og den var til og med på salg. Og da klarte jeg ikke å styre meg. Så nå har jeg ny julestrømpe og litt blandede følelser med hensyn til om jeg skal ønske meg noe i den.

Men det er jo litt synd å la strømpa henge tom hele jula. Så kjære "julenissen": Det er ikke så nøye med det godteriet, men et julehefte i strømpa hadde vært koselig. Aller mest har jeg lyst på Donald-heftet til Carl Barks.
Og til neste år skal jeg vurdere å slutte på ordentlig.

Oro jaska beana

Vil ungene helst bytte ut Fido med en nakenhund? ICA har julegaven som gjør det mulig:

It feels like Christmas

I dag har jeg bare lyst til å si to ting:

Goodbye fordypningsoppgaven!

Hello juleferien!

Og må jeg få lov til å legge til et aldri så lite hurra.

Hurra!

Schnappi er rød på nesa

Jeg er alvorlig bekymret for den oppvoksende generasjon. I anledningen radbrekking av koselige juletradisjoner, bringer jeg følgende: Schnappi som synger Rudolf er rød på nesen (i et veldig svakt øyeblikk kom jeg til skade for å skrive Snømannen Kalle, men det er selvfølgelig ikke riktig, det er Rudolf er rød på nesen, eller Jing Jingeling som den tydeligvis heter på tysk, evt. på schnappisk) og Last Christmas med Crazy Frog. (Nå kan man vel kanskje ikke påstå at Last Christmas er direkte koselig, men den har i det minste en viss nostalgisk verdi)





Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg bør le eller gråte, men jeg håper inderlig ikke at det er disse søte juleminnene dagens barn kommer til å lengte tilbake til når de en gang blir voksne.

Takke meg til Jul i Skomakergata!

...og til slutt i gryta slipper man til slutt en kilo pepper...

Dette ser kanskje ut som pepperkaker. De fleste vil nok mene at de smaker som pepperkaker også. Men der tar du feil. Dette er nemlig noe helt annet enn pepperkaker.

Disse kakene inneholder ikke et eneste lite fnugg pepper. Ikke en kilo, ikke en teskje, ikke en gang en liten klype. Dette er skikkelig humbug-pepperkaker, men de smaker aldeles fortreffelig (Jeg beklager, Stine, for at jeg har holdt deg for narr, men jeg kan forsikre deg om at "pepperkakene" smaker minst like godt som de ville gjort dersom de faktisk inneholdt den viktigste ingrediensen).

Men nå er jeg engstelig. I Norge finnes det nemlig regler for slikt. For at en appelsinbrus skal kunne kalle seg nettopp appelsinbrus, må den inneholde 8% appelsin. Hvis ikke må den hete brus med appelsinsmak. Og gjelder det for brus, gjelder det sikkert også for kaker, og pepperkaker uten et aldri så lite spor av pepper, er nok kriminalitet i stor skala.

Men hva skal jeg ellers kalle disse kakene? Kanelkjeks? Nellikmenn? På engelsk heter de gingerbread cookies, noe som er litt mer passende, i og med at de faktisk inneholder ingefær. Men ingefærmenn høres ikke akkurat bra ut...

Uansett tror jeg 8% pepper i kakene er litt i overkant.

All I want for x-mas

Jeg er redd årets julegavebudsjett blir høyere enn noensinne.

For jeg kan jo ikke gjøre forskjell, og må dermed også ha julegave til hodet, skuldrene, magen, ørene, halsen og øynene, for ikke å snakke om albuene, knærne....

Oh come all ye faithful

Så har noen gjort det igjen. Pissa på selveste telemarkshelligdommen og gitt Trio julebrus jumboplass i årets julebrustest med 13 av 90 mulige poeng. Og dermed fått hele Telemarks befolkning på nakken.

For du tuller ikke med Trios julebrus, eller grumsa julebrus, som den heter på grenlandsk. Trofaste telemarkinger vil ha grums i julebrusen, og den eneste grunnen til at den gjorde det så dårlig i testen, er fordi det ikke satt noen telemarkinger i testpanelet, i hvert fall hvis vi skal tro de indignerte grumsabruselskerne.

Julebrussmak er altså en regional greie. Kommer du fra Telemark, så elsker du den grumsa julebrusen. Sånn er det bare. Og for de som måtte være i tvil: Grumsa brus er ikke farga appelsinbrus. Sjefen på Trio avviser at den grumsa brusen er Asina med oransje konditorfarge og sier til TA at "Julebrusen har den samme appelsinsmaken, men dette er en helt annen oppskrift". Det er jo vel og bra, men hvis appelsinsmaken er den samme, hva er da poenget med å bruke forskjellige oppskrifter?

Jeg skal innrømme at den grumsa julebrusen er litt feil. For det første er den oransje. Det er jo i grunn litt påskete. Julebrus bør være rød. For det andre smaker den appelsin. Til tross for at appelsiner er en mye brukt julefrukt, strider det mot julebruskotymen. Jeg er ikke helt sikker på hva julebrusen egentlig skal smake, men jeg er ganske sikker på at det ikke er appelsin. Bringebær, kanskje?

Personlig har jeg egentlig ikke vært så veldig begeistret for den grumsa julebrusen. Den har jo verken smakt eller sett ut som julebrus, og derfor har jeg fortrukket den tradisjonelle røde. Men så flytta jeg til Oslo. You don't know what you got 'til it's gone, og på avstand ser både Telemark og den grumsa julebrusen mye bedre ut. Hvis valget byr seg, velger jeg grums framfor rødbrus, rett og slett fordi den grumsa smaker appelsin i stedet for e-stoff- og sukkerbonanza.

Men har jeg enda større valgmuligheter, foretrekker jeg cola. De har nisse på flaska, de også.

(Og de som trenger et lite lyspunkt, før de drukner sine sorger i grumsete julebrus, kan trøste seg med at Trios julebrus terningkast 5 hos DinSide.)

Do they know it's Christmas?

TV 2 har valgt en litt alternativ linje i årets veldedige julegalla.

Det lyser i stille grender

Bamble og Oslo er i grunn ikke så ulike.

Begge steder digger folk blinkende julelys.

I Bamble henger de på privatboliger.

I Oslo henger de i kebabsjapper.

Deilig er jorden

Årets julegave fra moder jord: Et ekstra sekund i 2008!

Jeg ønsket meg senest i fjor 48 timer i døgnet, og jeg føler at dette er et skritt i riktig retning. Jeg har allerede begynt å legge planer for hva jeg skal bruke dette ekstra og helt uventede sekundet til.

Tenk på alt jeg nå får tid til å gjøre! Lese alle bøkene jeg burde ha lest og se alle filmene jeg burde ha sett. Jeg kan være mer sosial, gjøre mer husarbeid og kanskje til og med få tid til å trene. I tillegg vurderer jeg å sove litt lengre om morgenen eller kanskje ta en liten ferie...?

Hvem hadde vel trodd at selveste moder jord skulle ta opp kampen med tidsklemma?

Let me be your father x-mas...

Her om dagen fikk jeg en e-post fra en hyggelig fyr som ville selge meg noen medisiner i anledning julen. Den hadde emnet: "Santa Claus and Chriistmas night!" (Og jeg advarer små barn og svake sjeler mot at julenissen aldri blir den samme igjen etter at dere har lest det kommende sitatet. Sterke scener følger!)

For i e-posten stod det følgende:
"WOW! Santa Claus try our meds and fuck housewife and her daughterr!"

I denne anledning føler jeg at det er passende med et sitat fra Boyzvoices uforglemmelige "Let Me Be Your Father X-mas" (og det er vel omtrent den eneste gangen dette sitatet kommer til å være passende):
"And I promise you that stars will shine
when father Christmas take you from behind."

Jeg har egentlig aldri vært noe særlig begeistret for julenissen.

Når en pepperkakebaker baker pepperkake-kaker

Nå er pepperkakene bokstavelig talt i boks.

Julestjerna

Jeg gjør som de store, og inviterer en gjesteskribent til bloggen i anledning jula. Her er et juledikt fra Stine, skrevet eksklusivt for dere lesere:

Så ble det min plikt
å skrive et dikt
- og det skulle handle om jula.

Om kaker og brus
og mus i hus
- og om den finest julekula.

Om tente lys
og duker som sys
- men mest om ribbe og grøt.

Julenissen, han kommer
med alt hva han rommer
- han er jo jaggu søt.

White Christmas?

I år har jeg trua!

It's hard to be a nissemann

For noen år siden var jeg en tur i København i førjulstida og besøkte i den anledning Tivoli. Tivoli i desember er julepyntet og gløggduftende og frekventeres naturligvis av julenissen, eller Julemanden, som han heter på dansk.

Julemanden spankulerte rundt blant gjestene og bar på en stor kurv fylt med godteri. Godteriet var naturligvis til barna, og Julemanden delte villig ut til alle små som ville ha. Men en liten gutt gjorde noe som antakeligvis forandret hans syn på nissen for resten av livet.

Gutten tok fornøyd i mot søtsakene, men da han så hva han hadde fått av nissen, stakk han hodet ned i nissens kurv for å se om han hadde noe bedre å by på. Og det hadde han. Gutten spurte derfor nissen om han kunne få bytte til en annen type godteri som han likte bedre.

Det han fikk til svar, var et skarpt blikk og en replikk som i hvert fall har brent seg fast i min hukommelse, og helt sikkert i guttens også. Med en så streng stemme som bare den danske julenissen kan ha, proklamerte nissefar:

- Du må ta det du får av Julemanden!

Og den lille gutten måtte gå slukøret fra stedet, med godteri han ikke likte og med helt nye oppfatninger av den snille julenissen.

Musevisa

I 1948 ble små, sarte barnesinn skånet for det siste verset av Musevisa. At de små søte musene ble spist av en gammel katt, til og med på selveste julaften, ble for sterk kost for onkel Lauritz, som kastet Alf Prøysens håndskrevne tekst rett i søpla. Men nå har det siste verset stått opp fra de døde, eller fra søppelkassa om du vil...

Og slik lyder det:

"De feiret julekvelden til det ble langt på natt,
men så ble alle spist av en sulten gammel katt.
Men ikke bli nå lei deg for alle disse små,
de svevde opp til himlen med englevinger på.
Når julekvelden feires til neste år en gang,
da synger alle sammen en himmelsk julesang."

Jeg skjønner at dette var i tiden før Tom & Jerry, og ikke minst supertriste Flukta frå Hjorteparken, nådde norske tv-skjermer (det var strengt tatt lite tv-skjermer å oppdrive i Norge i 1948.) Dette er jo tross alt en klassisk happy ending: Musene kommer til himmelen, og den gamle katta får seg et saftig julemåltid. Det onkel Lauritz egentlig gjorde, var å sende katta sulten til sengs på selveste julaften, og til og med uten at noen kunne syns synd på den for det. Vi har jo aldri visst om den stakkars, gamle og sultne katta.

Men hvis barn bør skånes for triste julesanger, lurer jeg på hvorfor ingen noensinne skånet meg for den tristeste julesangen som noensinne er laget, nemlig "Nissens julekveld". Jeg grein like mye hver gang mamma sang den, og sangen satt dype spor i et sart barnesinn.

Bare hør her:
"Den gamle nissen satt så trist på låven julekveld.
"De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv."

Det er en trist julesang, det.

Blue Christmas

"Først Lisbeth Skei i nyheitsdelen av Dagsrevyen, deretter Karen-Marie Ellefsen i sportsdelen. Som om ikkje det var nok kom så kanalvert Ingvild Helljesen, også ho med tydeleg preg av lilla. Og så var det klart for Puls, med programleiar Gry Blekastad Almås, og kva var den dominerande fargen på antrekket? Ikkje vanskeleg å gjette, det måtte sjølvsagt bli lilla."

NRK.no rapporterer om at motebildet og adventstida i år sammenfaller perfekt.

Det er 1. desember i dag

Jeg kan jo ikke være dårligere enn jeg var i fjor og i forfjor, og dermed lager jeg atter en gang min egen klimavennlige og digitale adventskalender, nemlig et blogginnlegg hver dag, helt fram til julaften.

Det er veldig vanskelig at det plutselig er 1. desember og fritt fram for alt mulig julestæsj. I det offentlige rom har det det jo vært jul siden midten av oktober, men som juleentusiast har jeg prøvd å holde julestemningen på avstand, for å ikke kverke julefølelsen lenge før desember er i gang. Men i dag starter adventstida, og da er det jo på tide å gire julefølelsen opp et hakk, hvis den i det hele tatt skal komme i mål før julaften. Fra nå av er det bare å strø om seg med juleglitter og englefigurer, lange innpå med pepperkaker og julebrus, spille julesanger på full guffe og handle julegaver til kortet går varmt.

I første omgang tror jeg at jeg skal nøye meg med å finne fram adventsstaken.