Gledelig jul!

Jeg har hørt at du ikke skal si ”God jul” til folk, fordi det er akkurat det samme som å si ”Håper du får mange dyre gaver i jula og pass på at du ikke forspiser deg på mat og godterier”. Og strengt tatt handler vel jula om litt annet enn bare gaver og mat. Derfor skal du heller si ”Gledelig jul”, fordi du skal glede deg over jula. Selvfølgelig også over gavene og maten, men mest over de du er glad i og ikke minst julebudskapet.

Jula skal ikke bare være stress. Det skal være kos! Og det kan være koselig selv om du ikke har rukket å vaske alle gulv, stryke alle duker, sendt alle julekort, bakt alle kaker eller kjøpt så fine gaver som du egentlig hadde tenkt. Det handler om å være sammen. Om å bry seg om andre. Og selv om mange prøver, kan ikke nestekjærlighet kjøpes for penger.

Derfor vil jeg ønske dere alle en
Gledelig Jul!

Slapp av og la julefreden senke seg! Nå er det for seint med alt det du ikke har rukket allikevel…

1 dag igjen!

Huset er vasket. Juletreet er ferdig pyntet. Nissene sitter på trappa. Alle gavene er pakket inn. Julestrømpa er hengt opp. Snøen har vi ikke sett noe til. Julegrøten er ferdig kokt. Ribba ligger klar. Nå kan julefreden bare senke seg. Så da er det vel bare å vente…

2 dager igjen

På plass i hjemme Bamble og klar for jul! Til og med litt julestemning utenfor vinduet mitt i dag morges:

3 dager igjen

Vi mennesker er lettlurte. Særlig når julen nærmer seg. Ikke nok med at vi gafler i oss kjemisk behandlet fisk, gammelt, tørt sauekjøtt og karvesprit, det verste er at vi frivillig inntar flerfoldige liter julebrus.

Og hvorfor gjør vi det? Fordi det er jul! Han som fant ut at rød brus med nisseetikett ville være en salgssuksess i desember, er sikkert en rik, rik mann i dag. For julebrus er humbug på flaske. Og vi lar oss villig lure.

Julebrus er rødt sukkervann med ørlittegranne kunstig smakstilsetning. Og det smaker jo strengt tatt ikke særlig godt. Men det betyr jo ingenting - det er jul! Tradisjoner står sterkere enn smaksløkenes velbehag her i landet. Det smaker søtt og er rødt, og det er vel i grunn de eneste kriteriene vi stiller i jula. Samme om ettersmaken er aldri så sur...julebrus må vi ha!

Nei, gi meg heller litt brunt sukkervann fra verdens største leskedrikkprodusent. Det har tross alt rød etikett med nisse på det også. Også smaker det mye bedre!

4 dager igjen

Nissens popularitet er skremmende. Han opererer oftere og oftere utenfor sesongen, og snart kan vi nok se ham også midtsommers, poserende i en rød, pelskledd strandtanga og med en piña colada i hånda. Han satser kanskje på en karriere som skuespiller i Hollywood, og det går ikke lang tid før han stiller som presidentkandidat i USA. Med hans popularitet vinner han glatt, og skaper en supermakt der barbering er ulovlig og hvor reinsdyrene får vandre i gatene. Vil vi virkelig at en skjeggete, pedofil olding med ølmage og topplue skal kontrollere verdens mektigste stat?

Julenissen er farlig, og da snakker vi ikke bare om de halvalkoholiserte alenefedrene som skaffer seg ekstrajobb som kjøpesenternisse. Tenk bare på hvilken makt denne mannen har. Vet vi egentlig hvem som skjuler seg bak det godslige smilet? Kanskje julenissen egentlig er et Talibanmedlem som har bleiket skjegget? Eller Jan Simonsen som har fått seg ny jobb? Det eneste vi vet er at julenissen er en sleiping som bytter kroppskontakt mot falske løfter, og penger mot grelle plastprodukter. Julen nærmer seg og snart kommer han til et barn nært deg. La oss håpe du har vært slem i år.

5 dager igjen

Den svikefulle nissen leverer aldri presangene han lover, men ingen melder ham til forbrukerombudet av den grunn. Julenissen lever på en løgn, en løgn som alle foreldre er med på å opprettholde. Nei, han kommer ikke til snille barn, han har bedre ting å bruke tiden sin på. Posere smilende for Coca-Cola for eksempel. Det tjener han jo penger på. For penger er noe nissefar har nok av. Han har tross alt monopol på julen, og bruker all sin tid på å pønske ut nye forretningsideer. Fra oktober til januar okkuperer han alle landets butikker, med sin struttende mage og sleske smil, og lurer alle små barn til å tømme sparegrisen. Når det dukker opp et nytt Disneyprodukt i butikkene skriker alle foreldre ut om kommersialisering og kjøpepress mot barn. Julenissen går derimot fri, selv om han selger ti ganger flere produkter enn Harry Potter og Disney til sammen. Et sted i verden sitter den velfødde nissen og humrer fornøyd, fordi ingen har oppdaget hvordan han har manipulert markedskreftene.

Julenissen er alt annet enn et sunt forbilde. Den store magen vitner om et overdrevent inntak av øl og junk-food, og det uflidde skjegget om dårlig personlig hygiene. Den rødmussede nesen er dessuten et kjent tegn på alkoholisme. Det at han tror han bor på nordpolen sammen med mange små alver og kjører reinsdyrslede over himmelen, kan tyde på alvorlige psykiske lidelser eller overdrevent inntak av skumle sigaretter. Mye tyder på at han i tillegg har ekteskapelige problemer, siden han aldri er å se sammen med nissemor. Kanskje er hun lei av at han alltid er ute og morer seg med mindreårige.

(fortsettes her)

6 dager igjen

Helt fra bleiestadiet blir små godtroende barn manipulert med koselige historier om julenissen. Denne hyggelige, gamle mannen med den runde magen og det hvite skjegget, som besøker alle snille barn på julaften. Lenge etter at både tannfeen og storken er døde og begravet, lever illusjonen om julenissen i beste velgående. År etter år drar naive foreldre på seg nissemaskene og skremmer vettet av sine søte små. Redselen er ikke ubegrunnet, julenissen er nemlig ikke så snill som du tror.

De fleste barn lærer at de aldri skal snakke med fremmede menn. Alle fremmede menn, bortsett fra julenissen. For i motsetning til andre menn, som kan være både slemme og pedofile, er julenissen bare snill. Han elsker små barn, og lar de villig sitte på fanget og nappe han i skjegget. Da ler julenissen en dyp og rungende latter, mens han stryker barnet kjærlig over ryggen. De voksne har ikke adgang til nissens fang, og får heller ikke vite hva nissen hvisker i øret til de små håpefulle. ”Jasså, jenta mi, har du vært slem i år? Da må nok nissefar daske deg litt. Hø-hø-hø!” I bytte mot klemmer, blir barna lovet de flotteste presanger. Og hvis en femåring spør hva julenissen har i lomma, kan nissefar betro dem at det er en gulrot han skal gi til Rudolf på hjemveien.

(fortsettes her)

7 dager igjen

Jeg vet ikke om kronprinsparet tror på Gud, men Prinsesse Ingrid Alexandra tror hvertfall på nissen:

"For øvrig er hun overbevist om at julenissen vil komme på julaften og stå utenfor, slik hun husket han gjorde i fjor." (nrk.no)

Forholdene ligger dermed tilrette for en real familiefight. Det er jo ingen tvil om at morfar har skjegget, men det er jo farfar som sitter med makta... Kanskje de går i turnus?

8 dager igjen

Juleforberedelsene i tall:

Antall kakeslag bakt: 1
Antall konfektslag laget: 2
Antall julegaver innkjøpt: Alle
Antall personer jeg har kjøpt julegaver til totalt: 17
Antall eksamener tatt: 2
Antall eksamener igjen: 1
Antall snøfnugg sett: 0
Antall julestressede foreldre: foreløpig 0
Antall julestressede samboere: 0
Antall juletrær hugget: 0
Antall nisser i leiligheten: 2
Antall amerikanske nisser i leiligheten: 1
Antall engler i leiligheten: 4
Antall julehilsner mottatt: 1
Antall julegaver mottatt: 0
Antall julesanger på iPoden: 84
Antall kroner vunnet på flaxkalenderen: 20
Antall julerengjøringer gjennomført: 0
Antall julekort sendt: 0
Antall julepakker sendt: 1
Antall julebruser smakt på: 3
Antall julemiddager smakt på: 0
Antall gløggkopper drukket: 1
Antall dager igjen til juleferien: 5
Antall dager igjen til jul: 8

9 dager igjen

Et sikkert tegn på at du begynner å bli voksen er at du begynner å ha mareritt om julaften...

10 dager igjen

Julegaver er egentlig et merkelig konsept. Jeg mener ikke at det ikke er hyggelig å gi eller få julegaver, men egentlig er julegaver litt snodig. Tanken er veldig god, men det er ikke alltid ting funker like bra i praksis.

Julegaver til barn er greit. Barn skriver lange ønskelister fulle av ting de har lyst på, og de voksne forer dem med en haug med leker. Barna blir fornøyde og de voksne blir glade fordi barna er det. Julegaver til voksne er derimot noe helt annet.

I rike Norge har de fleste voksne alt de trenger og vel så det. Derfor er voksnes ønskeliste ofte knappe greier, eller totalt ikke-eksisterende. Allikevel skal mange voksne på død og liv kjøpe julegaver til hverandre. Først vrir de hjernene for å komme opp med en lur idé på hva de skal kjøpe, før de ender opp med å bruke masse penger på noe ubrukelige greier mottakeren verken ønsker seg eller trenger (som fonduegryter og elektriske vinopptrekkere). I gjengjeld får giveren en like ubrukelig gave i retur.

Så det de voksne egentlig gjør er å bruke masse penger på å gi noe unyttig til noen de er glade i, for å få noe like unyttig tilbake. Så etter julaften sitter de der med slukne lommebøker og en haug av ting de egentlig ikke trenger. Hadde denne dingsebyttingen stoppet, kunne de heller kjøpt noe de virkelig trengte for pengene. Kanskje ikke like mye nestekjærlighet i den gjerningen, men det hadde spart miljøet for mye avfall.

Ikke misforstå, jeg syns det er utrolig hyggelig å gi julegaver, og toppen av lykke er når du finner noe som virkelig faller i smak hos mottakeren. Men det er ikke å komme bort ifra at jo høyere alderen på mottakeren er, jo vanskeligere blir det.

Det beste alternativet er kanskje å gi pengene til en veldedig organisasjon, så de går til noen som virkelig trenger dem.

11 dager igjen

Jeg er redd for julenissen. Nissen er stort sett skummel og stygg. Den verste nissen jeg vet om er en gigantisk julenisse som sitter utenfor Down Town hjemme i Porsgrunn. Den er stor, den er stygg og den ser ondskapsfull ut. Jeg bare venter på at den skal reise seg fra sokkelen og gå mot meg med store, tunge skritt, mens den ler en dyp og maktsyk latter.

Nå som jeg gjør juleshoppingen i Oslo, trodde jeg at jeg slapp unna mitt verste nissemareritt. Men når jeg ankommer Storo Storsenter, gjett hvem som sitter på taket og smiler det onde smilet sitt? Giganissen selvfølgelig! En identisk kopi av monsternissen fra Porsgrunn sitter og skuer utover parkeringsplassen. Jeg grøsser på ryggen.

Jeg er et levende eksempel på at den kjente sangen faktisk er sann. Det kan ikke bli mer bokstavelig: «Og mannen ville fra nissen flytte/men reisen ble ham til ingen nytte/for høyt på vognlasset nissen lo/jeg tror vi flytter i dag, vi to».

12 dager igjen

13 dager igjen

Kjære Julenissen!

Siden du er en oppdatert fyr som følger med i tiden, regner jeg med at du også holder et øye med det som skjer på nettet. Jeg skriver til deg for å forhindre at katastrofen som inntraff for 2 år siden skjer igjen. Ja, jeg har blitt voksen og flytta hjemmefra og alt det der, men jeg er ekstremt snill og eksemplarisk, og mine ønsker er ikke særlig store. Jeg regner med at det som skjedde sist bare var en glipp, og at du retter det opp igjen i år.

Jeg vil bare ha littegranne godteri i strømpa mi på julaften. Det trenger ikke å være så mye, men hvis du slenger med et julehefte så blir jeg veldig glad (Pondus eller Nemi hadde vært fint). Selv om jeg har flyttet hjemmefra, så er jeg hjemme hos mor og far i jula. Strømpa henger der den pleier, du har funnet den før, så jeg regner med at det går greit i år også. Jeg satser på at du ikke glemmer meg i år igjen, det vil isåfall bli veldig uheldig for ditt gode navn og rykte.

På forhånd takk!

PS: Jeg tror egentlig ikke på deg, men siden noen har lagt godteri i strømpa mi hvert år bortsett fra ett, så må det jo være noe i ryktene. Hvem skulle det ellers ha vært....?

14 dager igjen

I dette øyeblikk er det to uker igjen til jul.
14 dager igjen til julen ringes inn.
336 timer til pakkene må være i hus.
20 160 minutter til ribba står på bordet.
1 209 600 sekunder til familien samles til årets julemåltid.
I tilfelle noen lurte...

15 dager igjen

Spørsmål som melder seg når jeg synger julesanger:

- Hvorfor er Harald Eia med i "Jeg synger julekvad"? Er det et pr-stunt i regi av Bernander?
- Hvorfor synger the herald angels hark? Er de forkjøla? Eller harker de av andre grunner?
- Hvilke instrumenter spiller medlemmene i fuggelbandet?
- Hvem er de ti som gleder seg i Jerusalem? Hvorfor gleder ikke resten seg?
- Hvordan kan man være fattig hvis man sitter i lønn? Betyr det at jomfru Maria var lavtlønnet?
- Hvordan kan man fly med paradisgrønt? Vil det bli det nye transportmiddelet i framtida?
- Hvorfor bor Jordmor-Matja på taket? Er hun gift med Karlson?
- Hvorfor stod Josef og lo? En jomfrufødsel midt på natta i en stall kunne vel umulig være noe å le av?
- Hvordan kan man vite at Jesusbarnet ble lagd i et krybberom? Jeg trodde Maria var jomfru jeg...

16 dager igjen

Takk for innsatsen, jenter! Pepperkakene er i boks og julestemningen i anmarsj. Veldig, veldig hyggelig!

17 dager igjen

Det var barne-tv-tider det....

18 dager igjen

Julehandel er urslitsomt. Ikke nok med at kontoen er mindre velfylt etter julens første innkjøpsrunde, men kroppen oppfører seg som om jeg skulle ha løpt et maraton. Jeg er utslitt!

Når blir shopping en offisiell idrett? Det er snart på tide. Særlig nå i desember er det viktig å være skjerpet både fysisk og psykisk før man begir seg ut i asfaltjungelen. Juleshopping er en god blanding av slalåm, vektløfting, kappgang og orientering. Dessuten testes både utholdenhet og konkurranseinstinkt. God balanse, retningssans og hurtighet er en fordel.

Det gjelder å komme seg fortest mulig fram i menneskemengden, uten å meie noen ned. Inne i butikken er det viktig å finne passende gaver til en billigst mulig pris fortest mulig. Det er også en fordel å være tidlig ute for å sikre seg de beste kjøpene. Vinneren er den som kjøper de beste julegavene til den beste prisen, før panikken griper landet og alle befinner seg i sentrum samtidig. Taperen kjøper julegaver på bensinstasjonen julaften formiddag. Premien er den gode giverglede, og muligens noen gaver i retur.

Hvis sjakk kan kalle seg en idrett, bør jaggu shopping kunne det også!

19 dager igjen

Går det an å ikke ønske seg Wii til jul?

20 dager igjen

I dag har jeg brutt et av mine viktigste prinsipper. Jeg som pleide å være prinsippfast og sta som et esel, har latt alle hemninger fare og pyntet til jul - 19 dager før jeg burde ha gjort det. Jeg skammer meg litt, men har heldigvis kommet opp med en passe god unnskyldning for å rettferdiggjøre utskeielsen.

Jeg skal jo hjem til jul, og dermed er jeg nødt til å bruke julepynten min nå, hvis jeg i det hele tatt skal få glede av den. Det betyr at jeg må sette den fram lenge før jeg normalt ville ha gjort. Heldigvis har ikke så mye julepynt at leiligheten blir helt julifisert, og jeg velger å se på den som en liten oppmuntring i denne strevsomme eksamensperioden. Jeg har dessuten ikke satt inn noe juletre, verken ekte eller falskt. Et sted går grensen.

Jeg har ennå ikke smakt en dråpe julebrus, selv om det har vært lov i 4 dager allerede. Julebrus er tross alt ikke så innmari godt.

21 dager igjen

Hvordan er det mulig å komme i julestemning i dette været her? Det virker som om verden er helt forvirra. Alt for varmt og altfor vått. Jeg som trodde jeg hadde bestilt snø... Jaja, det er fortsatt 3 uker igjen. Det er vel andre ting jeg heller burde bekymre meg for. (Ikke det at klimaendringer er noe å kimse av...) Eksamen for eksempel... 12 dager igjen, fremdeles ingen bekymringer!

22 dager igjen

Jeg savner de gode, gamle julekalenderne. De som ble laget før alt skulle være så innmari pedagogisk og belærende, da det var lov å si Jesus uten å støte noen. I dag er alt så politisk korrekt og nøytralt at det hele blir rimelig kjedelig. Og når det eneste som har med jul å gjøre er at det er snø på bakken, skjønner jeg ikke hvordan du skal kunne komme i julestemning av det...

Jeg trodde jula var en kristen høytid jeg. Men i dag feirer folk bare nissen og kjøpekreftene. Så da er det kanskje ikke så rart at folk ikke vil ha bakgrunnshistorien. Nissen er tross alt en rimelig tvilsom type.

23 dager igjen

En gledens dag: Ny julekalender på tv - faktisk 3 forskjellige! Ny flaxkalender med håp om å vinne masse penger. Fram med adventsstake og lilla lys, det er desember!

Allikevel tilløp til panikk: Det er under to uker igjen til eksamen og litt over 3 uker igjen til jul. Jeg har ikke kjøpt en eneste julepresang og har masse igjen å lære... Noen som har noen novemberdager til overs? Jeg er spesielt interessert i 31. og 32...

Dagens oppdagelse er at den indiske teen til Twinings smaker jul. Selv om pakka påstår at det er en te som skal ta meg med på en reise til India, får den meg til å tenke på Rudolf og grantrær. Betyr det at hele India smaker jul? Jeg kjenner at jeg da kan få litt problemer med å reise dit midt på sommeren. Allikevel er det en te som er som skapt for desember. Mmm...

Oh happy day!

Aftenposten melder i dag at det lov å si Oschlo. Det var på tide!

Med andre ord er dette en lykkelig dag for alle som er fulle, har munnen full av mat, lesper, har vært hos tannlegen eller rett og slett er sørøstlendinger, som meg selv. Frognerfruene kommer nok til å gråte seg i søvn i natt.

Materialisten

Den røde høytid nærmer seg med stormskritt, og i år har jeg bestemt meg for å flytte ønskelisten ut i cyberspace. Selv om jeg har alt jeg trenger og vel så det, våkner alltid materialisten i meg når desember nærmer seg. Dessuten har jeg prøvd å ikke ønske meg noe før, og da ender jeg bare opp med mye greier jeg hvertfall ikke trenger, siden jeg får julegaver uansett. Så her er årets ønskeliste, med beskjedne og ubeskjedne ønsker, for dere som føler at dere er i målgruppen for den. (Dere andre kan gjerne slutte lesningen nå, med mindre dere er like nysgjerrige som jeg ville ha vært.)

- Nintendo Wii
- kuskinn for gulvbruk
- en varm dyne
- Koss Portapro høretelefoner
- noen spennende/inspirerende/engasjerende bøker (så lenge det ikke er politiske biografier...)
- en manuell potetmoser
- vaffeljern (gjerne et sånt kombinert vaffel og toastjern med Disneymotiv!)
- flatskjerm-tv
- rist til å legge ferdigbakte kaker på
- en stor bakebolle
- en kokebok med oppskrifter på mat som er sånn passe enkel, billig og sunn (og god selvfølgelig!)
- snø til jul
- harde pakker
- myke pakker
- nyttige ting
- morsomme ting
- vi liker og har ting fra Eva Solo, Rosendahl, Alessi og Koziol, hvis noen lurte på det....
- eller gi pengene til noen som trenger de mer, som f.eks. Frelsesarmeen

Dessuten tror jeg Joakim ønsker oss et digitalt kompaktkamera. Men jeg har ikke peiling på hvilken merke eller modell han vil ha...

Også fred på jord selvfølgelig! :)

(oppdateringer kan komme...)

LDN

Helgens utflukt til London har fått meg til å sette ordentlig pris på Oslo. OK, så er kanskje London større, finere, morsommere, livligere, mer spennende, renere, kulere og mer urban enn Oslo, men Oslo er ihvertfall roligere.

London er nemlig et vepsebol av mennesker. Hvis du syns det er for mye mennesker på Karl Johan, har du ikke prøvd Oxford Street på en lørdag. Oslo City på siste søndag før jul er nesten som å være alene på Hardangervidda i forhold.

London er folksomt. Veldig folksomt. Du står i kø, går i kø, spiser i kø og shopper i kø. Oslo er herlig i forhold. Du kan faktisk slå ut handa på Karl Johan uten å meie ned 15 stykker. Og du kan stopppe i gata uten å lage kø. I Oslo har du intimsfæren i behold. Det har du ikke i London.

Jeg tror kanskje Norge er et av de landene i verden som har mest pusterom per innbygger. Vi nordmenn er vant til å ha litt rom rundt oss. Kanskje det er derfor andre folkeslag oppfatter oss som kalde og uhøflige. Jeg skal hvertfall slutte å la meg stresse av å gå på Karl Johan på lørdager. For det er rene ballsalen i forhold til Oxford Street. Så får jeg heller bare lære meg å leve med tiggere, prostiturerte, narkomane og de plagsomme gateselgerne.

Kvinnerevyen

Fram med de røde strømpene! Det har skjedd en feministisk revolusjon i NRK!

(Det er vel ikke tilfeldigvis 8. mars i dag...?)

Bamblinger, foren eder!

Jeg googler. Både folk jeg kjenner og ting jeg er interessert i eller lurer på. I går googla jeg ordet "bambling". Resultatet var hårreisende.

Det var ikke stamtreet til George Bambling fra Durham som var opprørende, selv om det er utrolig morsomt at det faktisk er noen som heter Bambling til etternavn. Det var mye sterkere kost jeg ble tvunget til å fordøye.

Det jeg fant tar jeg som en personlig fornærmelse. I følge en webside er nemlig ordet bambling et banneord! Ikke et skjellsord, ikke en fornærmelse, men et banneord på linje med akkarvagina, bananmisbruker, dinglepung og drøvtyggertiss, og andre desto grovere gloser. Og ikke nok med det. Til og med bamling faller under samme kategori!

Det er greit at noen ikke liker bamblinger. Det kan jeg leve med. Men at familien Bamle også skal få gjennomgå, synes jeg er langt over grensen. Jeg skulle gjerne likt å få vite motivasjonen bak denne påstanden.

Det er jo lov å håpe på at dette såkalte banneordet er skapt av George Bamblings bitre fiende. Men jeg har mine tvil. Derfor er det på tide at vi bamblinger (og ikke minst bamlinger!) går sammen mot å få slutt på denne diskrimineringen! Det er tydelig at verden leter etter nye hakkekyllinger nå som verken neger, same, jøde og homo er aksepterte skjellsord lenger. Å la raseriet sitt gå utover minoriteter syns jeg er feigt. Ta heller Porsgrunn eller Skien, de er mye større enn oss!

Busnikksnakk

Vi sier utrolig mye dumt når vi er i matbutikken. Noen ganger skulle man tro at IQen måtte låses inn i tyverisikre skap før du trer inn i lokalet.

"Jasså, du er ute og handler?" (Nei, jeg bare går i butikken og ser på pølser og ost for moro skyld.)

"Ja, man må jo ha litt mat." (Mat? Nei, det er vel ikke så viktig. Klarer meg fint uten det.)

"Skal du ha pose?" (Nei, jeg hadde i grunnen tenkt til å putte varer for 500 kroner i lomma.)

Blinderns to bud

Første bud: Du skal kun være med på aktiviteter som ser bra ut på CV'en.

Andre bud: Hvis det ikke ser bra ut på CV'en, må det være en aktivitet som innebærer øldrikking.

Aktiviteter som ser bra ut på CV'en OG innebærer øldrikking er å foretrekke.

Frequently Asked Questions

Ulempen med å flytte hjemmefra er at folk hjemme mister oversikten over hva du driver med. Det betyr at jeg blir overøst med de samme spørsmålene hver gang jeg viser meg innenfor Bambles grenser.

Her kommer derfor svarene på de vanligste spørsmålene, så har jeg noe å henvise til neste gang noen spør:

Nå bor jeg i Oslo, noe jeg har gjort i snart 2 og 1/2 år. Nei, jeg bor ikke på Carl Berner lengre, men på Torshov.

Jeg studerer på universitetet og nei, det er ikke journalistikk jeg studerer, men medievitenskap. Det er et treårig studium, et bachelorstudium, og det går an å ta master, noe som da er 5 år. Jeg er nå på tredje året, noe som betyr at jeg har en bachelorgrad i medievitenskap til våren. Nei, jeg blir ikke journalist, jeg blir i grunn ingenting, jeg får bare en bachelorgrad. Hva jeg kan bruke utdannelsen til vet jeg ikke enda, men jeg satser på at den kan brukes til litt av hvert.

Hva jeg skal gjøre neste år har jeg ikke bestemt meg for enda, men jeg vet at jeg skal studere mer og ikke begynne å jobbe med det første.

Ja, jeg er fortsatt sammen med Joakim, vi har nå bodd sammen i over ett år. Nei, vi har ingen umiddelbare planer om å gifte oss.

Ja, jeg jobber i NRK, som guide. Det betyr at jeg har alt fra barneskoleklasser til pensjonistgrupper på omvisning inne på NRK-huset og viser fram studioer ol. Ja, det er veldig interessant og ja, det er åpne omvisninger som interesserte bare kan møte opp og bli med på. Ja, jeg ser endel kjendiser, og nei, du blir ganske fort vant til det og da er det ikke så veldig stort å møte dem.

Skulle det være noe mer du lurer på, får du bare spørre!

Utdanningsparadokset

Jo mer jeg lærer, jo mer oppdager jeg at jeg ikke kan. Så jeg føler meg igrunn dummere og dummere jo lenger jeg kommer i utdannelsen. Det er mulig at jeg har blitt veldig klok, men det føles som om det motsatte har skjedd.

Jeg har snart en bachelorgrad, men føler meg dummere enn noensinne. Jeg har lært mye, men hver gang jeg lærer noe nytt oppdager jeg noe annet jeg også burde ha kunnet, men som jeg ikke kan. Det som jeg trodde var små hull i kunnskapen min, vokser og vokser og blir til slutt enorme kratre.

Derfor tror jeg dumme mennesker har det veldig bra. Hvertfall de som er så dumme at de ikke skjønner hvor dumme de er. For er du dum nok, tror du sikkert at du er klok. Og det må jo være en herlig følelse.

Men siden jeg føler at jeg blir dummere og dummere, så kommer jeg kanskje engang til det punktet da jeg føler meg så dum at jeg tror jeg er klok. Og da har nok det hele vært verdt det.

Gærne, gamle gubber

Gamle menn som omgås små barn blir automatisk tussete. Sprøtt, men også litt søtt. Følgende observert på 20-bussen en helt vanlig onsdag. Navnene er oppdiktede. Hendelsen er ekte.

Mann, begynnelsen av sekstiårene, grått hår og skjegg, ikledd varmedress. Vi kaller han Hans.

Han holder ei jente, rundt halvannet år, i parkdress og snørrete. Vi kaller henne Guro.

Hans (synger): Nå må du ha gummibukse på. Trallala... Gummibukse på.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Guro skulle til barnehagen gå. Så hadde hun ikke gummibukse å trekke på. Så tok Hans et pølseskinn og lagde gummibukse til jenten sin.
Hans (synger): Trallala... Gummibukse! (Synger gummibuksesangen en gang til) Guro må ha gummibukse på.
Guro: Dæ!
Hans: Nå må vi ha på vottene.
Hans (synger): Votter, votter, trallala! Guro må ha votter på.
Guro: Dæ! Ææ...
Hans (synger): Guro skulle til barnehagen gå. Så hadde hun ikke votter å trekke på. Så tok Hans et pølseskinn og lagde votter til jenten sin.
Guro: Ææ...
Hans: Nå skal vi snart kjøre buss, Guro.
Hans (synger): Hjulene på bussen de går rundt og rundt. Rundt og rundt. Rundt og rundt.
Guro: Dæ!

Bussen kommer. Hans og Guro går inn på bussen. Etter en stund kjører bussen forbi skolehagen.

Guro: Dæ! Dæ!
Hans (synger): Der er skolehagen. Trallala, skolehagen, skolehagen.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Ja, skolehagen. Trallala. Guro kjører fordi skolehagen.
Guro: Dæ!
Hans: Snart er vi på Sagene. Der skal vi av.
Guro: Ææ....
Hans (synger): Sagene, Sagene. Trallala. Sagene. Guro skal av på Sagene.
Guro: Dæ!
Hans (synger): Sagene, Sagene. Guro skal gå av bussen på Sagene.

Bussen stopper på Sagene, og Hans og Guro går av bussen.

Viktig melding, les nettaviser!

Det er ikke tvil om at verden snart går under...

Buljongbyen

OsloTV driver for tiden folkeopplysning på trikk og t-bane. Og det er interessante opplysninger de kommer med.

I Oslo bor det 538 411 mennesker. 18,6% av disse bruker buljong hver uke. Dvs at 100 144 mennesker i Oslo bruker buljong hver uke.

Buljong? HVER uke?! Jeg skjønner ingenting...

Enten er dette et pr-triks fra buljongprodusentene for å prøve å lokke til seg nye kunder, eller så har buljongen uante muligheter. Jeg bruker nemlig aldri buljong, og jeg vet ikke en gang hva den kan brukes til. Mulig at mamma gremmes nå, men det finnes ikke en eneste buljongterning i kjøkkenskapet mitt.

Siden interessen for buljong er så stor, må det jo finnes noen møtesteder for buljonginteresserte. Alle buljongbrukere kan søke likesinnede i buljongklubber og få nye impulser på buljongforedrag. Men før du tar en overdose kan det lønne seg å kontakte AB, anonyme buljongmisbrukere. Selv om en gang i uka kanskje ikke er så mye, bør det ringe noen bjeller hvis du tar deg selv i å knaske buljongterninger i smug.

Det er tydelig at dette er et eget lite samfunn som jeg ikke får ta del i. Jeg er sikker på at buljongbrukerne ser ned på oss uvitende ikke-buljongbrukere og ler av oss i smug. For ikke å snakke om buljongprodusentene, som antakelig har tjent seg styrkrike på dette overforbruket. Buljongindustrien er nok den raskest voksende industrien i Tigerstaden for øyeblikket.

Finnes det buljongkurs? I såfall ønsker jeg meg et til jul...

Nå er det jul igjen!

Endelig er julemarsipanen og julebrusen på plass i butikken! Det var jommen på tide! Det er tross alt bare 60 dager igjen til jul. På tide å starte feiringen!

Jeg har gledet meg helt siden slutten av februar, da julebruslageret fra forrige jul gikk tomt, til å atter en gang leske min strupe med disse sprudlende dråpene. Julebrus smaker jo så nydelig av sukker og kunstige smakstilsetninger.

Og selv om julemarsipan smaker like lite godt som vanlig marsipan, er det en egen sjarm med det røde papiret og gullskriften. Ja, Gullbrød har også rødt papir med gullskrift, men det heter jo ikke julegullbrød. Ergo, ingen julestemning av å stappe i seg et sånt.

Snart kommer også julenissene, julekulene, julesjokoladen, julepotetgullet, julepølsene, julepynten, julekakene og juledorullene. Alle de essensielle effektene vi trenger for å komme i ekte julestemning.

Det er viktig at vi gjør alt vi kan for å komme i julestemning tidligst mulig. Julenissen fortjener tross alt en heidundrende bursdagsfeiring!

Metablogg

Mediene liker å hype fenomener opp i skyene, for så å rive de ned i neste øyeblikk. Siden de har brukt utallige spaltemetre på å hause opp blogging som et trendy fenomen, er det nå på tide å starte rivingsarbeidet.

Blaserte og kritiske journalister fyller nå avisene med syrlige kommentarer om hvor usannsynlig teit det er å blogge. Bloggere skriver kun om bagateller. De legger ut dårlige bilder av kattene sine og av fulle venner, og de skriver om uinteressante ting som sokker, fluer, hybelkaniner og kjedsomhet. Journalistene irriterer seg grønne over alle ubrukelige blogginnlegg og vil helst at alle bloggere skal slutte umiddelbart.

Blogging er ren egoisme. Det skal jeg være den første til å innrømme. Men det at du ikke liker andres blogger bygger på akkurat den samme egoismen.

Selvfølgelig er mange blogger uinteressante. Og mange bloggere skriver om unødvendige og trivielle saker. Vi skriver om ting vi opplever og om det vi er opptatt av. Det er en form for ekshibisjonisme, og det er vårt store ego som driver oss. Men grunnen til at du ikke liker disse bloggene er at du er minst like egoistisk som vi som har skrevet dem. Du synes det er uinteressant fordi det ikke angår deg.

Internett er stort. Hvis du irriterer deg over bloggere, bør du slutte å lese blogger. Jeg gidder hvertfall ikke å kaste bort tid på irriterende ting. På blogging derimot...

Kombikonsument

Butikken flommer nå over av nye, og spennende produktkombinasjoner. Vaskepulver med aloe vera, bind med kamille og skyllemiddel med jojobaolje eller aromaterapi.

Det kan virke som om produsentene tenker: Huden trenger pleie. Klærne er inntil huden. Vi vasker klærne i vaskemiddel. Dermed vil også det vi putter i vaskemidlene komme nær huden. Putter vi da hudkrem i vaskemidlet slipper vi å smøre oss med klissete bodylotion. To fluer i en smekk! Genialt! Produsentene tjener penger og vi sparer tid.

Kjære produsenter! Her skal dere få noen ideer på nye tidsbesparende produkter - helt gratis!
- Øyedråper med maskara
- Håndkrem med neglelakk
- Tampong med spiral
- Deodorant med barberhøvel
- Sjampo med hatt
- Sokker med innebygd neglklipper
- Dusjsåpe med selvbruning
- Zalo med vitaminer
- Solkrem med hårfjerning
- Barberskum med kvisemiddel
- Dopapir med luftfreshner
- Tannkrem med lipgloss
...jeg kunne fortsatt i evigheter.

De nye produktene kan by på spennende opplevelser: Hva sier du til å bli innsmurt i tøymykner av en aromaterapeut? Eller hva med å gni vaskemiddel inn i brannsåret? Og neste gang du har mensen kan du jo bare putte litt kamille mellom beina. For det funker vel motsatt vei også?

Et høyst uvanlig rengjøringsproblem

Villmarkens svigersønn har vært på elgjakt i helga. Og fangsten han kom hjem med var ganske majestetisk. Vi har nå blitt de heldige eiere av et 11 takkers elggevir.

Problemet er bare at geviret har ligget ute siden vinteren og kan derfor trenge en real rens. Det har nemlig fått mange små, grønne flekker som vi mistenker er mugg. Så før klenodiet kan betraktes av tilskuere, trenger det en liten restaurering. Men hvordan vasker man et gevir? De foreløpige forslagene går ut på å spørre etter gevirrens i en butikk, pusse de med Solidox Hvite tenner eller levere de inn på et renseri. Jeg vet ikke helt om jeg har tro på noen av forslagene.

Dette er et ganske uvanlig problem for oss, og derfor trenger vi hjelp. Hvilket vaskemiddel bruker man? Hvilke redskaper? Finnes det egne metoder for gevirrens?

Kreative forslag tas i mot med takk!

(Hornet til venstre har naturlig hornfarge, det til høyre har fargen det får etter å ha ligget ute i naturen i flere måneder. Vi er fornøyde med å få de rene og fri for mugg og grønske...)

Fytti katta

I Oslo er det mennesker som blir drept. I Skien er det katter.

Ja, det er galt å mishandle katter. Ja, det er trist når katten din dør. Men det er noen regler som gjelder ved bestialske drap, uansett om det er tobeinte eller firbeinte som blir drept:
1. Du lar ikke liket bli liggende på gata.
2. Du lar hvertfall ikke liket bli liggende blodig på gata.
3. Du legger ikke blomster rundt liket.
4. Du tenner ikke lys rundt liket.
5. Du stiller ikke opp i avisa og poserer sørgende ved siden av liket, blomstene og lysene.
6. Du kan tenne lys og legge blomster på drapstedet. Dette gjelder kun hvis den drepte er et menneske.

Det er ikke hyggelig å lese om drap i avisa. Særlig ikke når du får et firespalters nærbilde av liket midt i fleisen.

Paranoia

Terrorfrykten fester sitt klamme grep rundt selv den sterkeste sjel for tida. Selv om fornuften tilsier at det ikke er noe å være redd for, er til og med jeg litt paranoid. Nå har jeg til og med begynt å bli redd for desserter.

Jeg satt på trikken i går og så på en fyr som holdt en sjokoladepuddingpakke. Han plasserte den i setet ovenfor seg. Jeg var sikker på at det var en bombe i forkledning. Derfor ba jeg mine siste bønner og forberedte meg på det verste, mens hjernen min skrek: "HALLOOOOOOO!!!! SLAPPP AV!!!! Det er SJOKOLADEPUDDING!!!!!"

Det var selvfølgelig ikke en bombe. Men jeg studerte sjokoladepuddingfyren nøye, i tilfelle jeg skulle overleve terrorangrepet og måtte gi et signalement til politiet. Jeg trodde nemlig ikke at han hadde tenkt til å sprenge seg selv. Jeg prøvde å lese ansiktsuttrykket hans, for å se om han så nervøs ut. (I smug selvfølgelig, jeg var jo redd for å bli oppdaget.) Han gjorde i grunn ikke det. Ikke så han ut som en terrorist heller. Han var nok bare sjokoladepuddingsugen.

Jeg lurer selvfølgelig på om jeg er gal, i og med at puddinger gjør meg nervøs. Og jeg blir både beroliget og uroliget av at politiet tydeligvis er like nervøse som meg. Hadde puddingfyren sittet på 13-trikken på vei mot den amerikanske ambassaden hadde det nok blitt andre boller. Eller pudding om du vil.

Høsttrøst

Jeg skjønner ikke hvorfor folk får høstdepresjoner - høsten er herlig!

Det finnes større grunner til å bli depressiv om sommeren. Sommeren stiller alt for mange krav. Den handler bare om å krampaktig nyte varmen før den forsvinner. Konstant tvangsgrilling. Må være ute hele dagen. Bli brunest mulig. Passe på å ta seg bra ut i bikini. Spise alt for mye jordbær. Dra på den kuleste ferien. Sommerjobb. Alt for lite klær. Bading. Bare pes!

Høsten derimot, den er avslappet og tilbakelent. Rutinene setter inn og alt er ved sitt vante. Det er kaldt ute, og dermed har jeg en perfekt unnskyldning til å være inne og se på tv. Høsten er som skapt for kos. Store ullgensere. Varme pledd. Stearinlys. Fulle tekopper. Fine farger. Klar luft. Myke skjerf. Legge opp et spekklag før den kalde vinteren. Bra programmer på tv. Livet er i ordnede former. Ikke noe press. Høsten er herlig!

Bar hud er oppskrytt, gi meg heller en stor og deilig ullgenser!

Bevisstløs i gjerningsøyeblikket

Klokka er 09.20 søndag morgen. Ane er på vei til filmfaglig seminar på Filmens hus. Hun er stuptrøtt. Derfor kjøper hun kaffe på 7-eleven. I en pappkopp med lokk. Så går hun til trikkestoppet for å vente på 12-trikken.

Det er 4 minutter til trikken kommer. Ane løfter kaffekoppen til munnen for å drikke. Hun åpner munnen og heller på koppen. Det er ikke mange tanker i hodet hennes, men hun lurer på hva ristingen i jakka skyldes. Hvorfor hun ikke kjenner kaffesmaken på tungen, streifer henne ikke. Men når hun hører den plaskende lyden fra asfalten, tar hun koppen vekk fra munnen og ser nedover kroppen sin. En lysebrun elv bukter seg nedover jakka hennes og ender i en liten kaffefoss ved jakkekanten.

Ane skjønner at lokket på kaffekoppen ikke sitter ordentlig på, og sørger derfor for å trykke det hardt mot koppen, så lekkasjen stoppes. Hun ser på de enorme kaffeflekkene hun har på jakka. Så løfter hun koppen til leppene igjen, og denne gangen havner kaffen i munnen hennes.

- I byen er du usynlig, tenker Ane. - Selv med en stor kaffeflekk på jakka.

Heltidsstudent

Du vet at du tar studiene litt for seriøst når du våkner om morgenen og har dårlig samvittighet fordi den siste drømmen din ikke var pensumrelatert.

Bambling i by'n

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde en ordentlig dialekt. En skikkelig innbarka dialekt som umiddelbart kunne stadfeste en gang for alle hvor i landet jeg kommer fra. Det er så greit med bergensere og trøndere, de trenger ingen videre introduksjon. Så fort de åpner kjeften vet alle hvor de kommer fra. Jeg høres derimot ut som en forvirra østlending (noe jeg forsåvidt også er...)

Etter at jeg flyttet til Oslo har jeg (ubevisst) moderert språket mitt veldig. Min småbrede bambleslang har utviklet seg i til et Oslomål-light, lett krydret med brede l-er og a-endelser. Jeg er rett og slett litt språkforvirra! Ær-endelsene forsvinner som dugg for sola (du vet, bilær og båtær), jeg slutter å si spennans og brukans og jeg har til og med tatt meg selv i å si hund (alle vet jo at det heter bikkje!) Jeg trenger seriøs hjelp fra en Team Antonsen-logoped!

Problemet er egentlig at bambledialekten bare er en kvasi-dialekt. Jeg kunne selvfølgelig tydd til den fryktelige grenlandsdialekten, men så desperat har jeg virkelig ikke blitt ennå. Så resultatet har blitt en salig sammenblanding av er-endelser og æljær, fævvlær, maule og høll (med skikkelig bred l!) Disse ordene skal Oslofiffen aldri greie å riste av meg (med mindre John G. Bernander ansetter meg og presser på meg noen syke språkregler). Det verste er at jeg nesten er flau over penpreiket mitt når jeg kommer hjem til Bamble. Derfor pleier jeg å skylde på jobben. (Og kanskje litt på overnevnte sjefsoverhode.)

Og når noen spør meg hvor jeg kommer fra, pleier jeg å si Porsgrunn. Ikke fordi jeg er flau over at jeg kommer fra Bamble (jeg kommer aldri til å klare å juge meg unna det uansett), men fordi ingen vet hvor Bamble er. For her i hovedstaden har jeg fått følgende respons på svaret mitt:
- Å Porsgrunn ja. Er ikke det i nærheten av Moss?

Lottoland

Norge er et rikt land. De fleste som bor her har det bra. Vi har alt vi trenger og vel så det. Men å være rik i Norge, det er ikke bra. Nordmenn hater nemlig rikinger.

Det er lov å være rik i Norge, så lenge du ikke har jobbet hardt for pengene. Nordmenn avskyr folk som har jobbet seg opp en formue. Folk som f.eks. Kjell Inge Røkke, som har god forrettningssans og som har jobbet seg opp fra bunnen av, er egoistiske og kapitalistiske svin. Og Ola Nordmann liker ikke kapitalister.

Derfor er den eneste aksepterte formen for å bli rik i Norge å vinne i Lotto. For vinner du i Lotto har du ikke gjort noe for å fortjene pengene. Det er rent flaks. Og at du vinner i Lotto betyr ikke at du er kapitalistisk, bare at du er heldig. Og det er helt greit. For da har du ikke jobbet aktivt for det. Du har bare fått pengene deisende ned i fanget. Akkurat som Norge gjorde da vi fant olje i Nordsjøen.

Så hvis du drømmer om å bli rik må du ikke satse på aksjehandel, gründervirksomhet eller eiendomsspekulasjon, men derimot på Lotto! Hvertfall hvis du vil beholde vennene dine etter at pengene ruller inn.

P-byen Porsgrunn 2

I dag er dagen da Porsgrunns beborere må krype under dyna for å lage barn. Utenfor Hotell Vic står visstnok en skokk med journalister og venter på noen potensielle produsenter de kan utføre dyneløft på. Dette kan føye et ny P-ord inn i rekken kjente Porsgrunnsfenomener - Porno!

Hvis det viser seg at det ikke kommer noen par, må journalistene selvfølgelig gjøre sin plikt og slå seg sammen for å lage jubileumsbarnet selv. For det er antakeligvis de som har skremt bort alle parringslystne Porsgrunnsfolk. Og som samvittighetsfulle byborgere er det viktig at de da tar sin del av ansvaret.

I Telemarks nest største avis i dag kan vi lese om noen som melder seg frivillig til å reproduserere seg, men som mangler en partner, nemlig den utrolig attraktive Brevikskjendisen, Pilten. Han skryter av sine gode gener, og får vel fylkets største kontaktannonse noensinne. Det er tydelig at Porsgrunn kommune er desperate.

Jeg lurer på hva dette jubileumsbarnet skal brukes til. Dette stakkars, uskyldige, lille barnet som blir født inn i en sjebne verre enn kongefamiliens. Dømt til et liv som Porsgrunns maskot, et verv du ikke har valgt selv og aldri kommer deg ut av. Dette barnet kommer aldri til å kunne gå i fred i Porsgrunns gater, og kommer til å bli hentet fram ved alle anledninger der byen skal feires. Det blir aldri muligheter til å gå på kino med en venn av det motsatte kjønn eller drikke en øl for mye sammen med gode venner. Da kommer de store oppslagene i Porsgrunns Dagblad, med krigstyper på førstesiden dagen etter. Dette barnet blir dømt til et liv i offentlighetens fangenskap. Det vil aldri kunne være seg selv, men alltid måtte ikle seg rollen som jubileumsbarnet.

Hva er motivasjonen for å utsette et forsvarløst lite barn for alt dette?

Psyko-katter, del 2

Umenneskelige universitetskrav

Det er virkelig hardt å studere. Jeg skriver oppgave i kunsthistorie og må klare å oppfylle følgende krav for å stå (sakset direkte fra oppgaveteksten):

"Det kreves at kandidaten har lest minst pensumslitteratur."

Hvis kravene blir høyrere nå, tror jeg at jeg slutter!

Kollektiveksperter bes reise seg

Den store Oslonyheten denne uka er at folk i hovedstaden er uhøflige, egoistiske og mangler folkeskikk. Når ble dette en nyhet? Oslofolk kan ikke oppføre seg, særlig ikke når de reiser kollektiv. De reiser seg ikke for eldre og gravide, og presser seg på bussen før noen rekker å gå av.

Jeg liker å tro at jeg er høflig og hyggelig, men det er noen problemer som melder seg når det gjelder å reise seg for folk på bussen. Det er mulig at det er noe i veien med min vurderingsevne, men jeg har litt problemer med å avgjøre følgende:

Hvor gamle må gamlingene være før jeg reiser meg for dem? 60? 70? 80? Og hvordan kan jeg se om de er gamle nok? Holder det at de er gamle, eller må de være dårlige til beins også? Jeg vil jo ikke fornærme noen heller. Litt kjipt å reise seg for en sprek 60-åring
som bare tilfeldigvis har en litt dårlig permanent...

Og hvor gravide må de gravide damene være før jeg skal reise meg for dem? 4 måneder på vei? 5? 6? 7? Og hvordan vet jeg at damene er gravide og ikke bare litt tjukke? For det er jo litt pinlig å reise seg for en som har noen ekstra kilo på magen. For ikke snakke om hvor fornærmende det er...

Finnes det noen som kan noen hemmelige triks for å takle problemet? Reiser man seg bare for gamle med stokk og skjelvende ben? Eller holder det med blått hår og permanent? Og hvor stor må magen være før du kan være sikker på at det er en baby der inne? Kan man se det på formen? Og hva med unge folk med krykker? Reiser man seg for dem også?

Det er mulig at hele Oslo sliter med de samme problemene som meg... Kanskje er ikke Oslofolk uhøflige, men heller uvitende? Jeg tror staten må gripe inn og utvikle noen retningslinjer for kollektiv-adferd, så vi kan få en klarhet i dette. Liv Signe Navarsete - her har du en jobb å gjøre!

P-byen Porsgrunn

Porsgrunn er kjent for ting som begynner på P: Porselen, PVC, Petter Stordalen, Pors Grenland, PIT og nå også puling! For ordføreren i byen har stilt et hotellrom til disposisjon for alle som vil lage barn 3. oktober. Han har også planer om å stjele alle kondomer som finnes i byen. "Ordfører oppfordrer til sex" står det i avisene. Grunnen til denne nye hippieholdningen, er at han håper noen vil lage en fersk, liten krabat til byjubileumet neste år. Det vanker selvfølgelig premier til vinneren.

Og siden Porsgrunnsfolk er patrioter (også det på P!) regner jeg med at denne oppfordringen blir fulgt nøye. Det kan i såfall bety at det kommer en babyboom i Porsgrunn rundt juli neste år. Jeg vet ikke om ordførereren har tenkt nøye igjennom dette, for en enorm fødselshyppighet 3. juli 2007 vil bety underbemanning på sykehusene og et enormt sprekk i budsjettet. Tenk bare på alle barnehageplassene, barnetrygden og ikke minst alle gavene han har lovet bort!

Hva vil da den neste P-en stå for? Pruting? Politikk? Pingler? Polakker? Pudding? Prester? Promp? Nei, den neste vil komme som en naturlig årsak på den forrige. Med en slik høy sengeaktivitet i byen, blir den neste P-en naturligvis p-piller!

Sånn er det på bygda...

(Takk til min observante tante i Blåbærveien!)

Innovative produkter

Denne annonsen lyver ikke. De har ikke bare Norges største utvalg, men kanskje også Norges eneste.

Kan min pus også lære dette?

Vennligst ikke stem på Dan Børge Akerø!

I kveld var jeg vitne til et NRK-øyeblikk av de sjeldne. Det nye på lørdagsunderholdningsfronten nå er Dan Børge Akerø som spiller på to blokkfløyter på en gang - med nesa! Og selv om de NRK ansatte tidligere i år streiket for mer lønn, tillater ikke Bernander & co at stakkars Dan Børge skal få noen inntekter fra publikumsstemmene, slik som de andre deltakerne i programmet. Bør ikke han også få støtte for å utvikle sitt unike talent?


Hvis du gikk glipp av dette ubetalelige øyeblikket, anbefaler jeg å oppsøke NRK nett-tv. Der kan du se det igjen og igjen og igjen og igjen....

Og da gleder vi oss vilt til neste lørdag, da vi får se Tore Strømøy ikledd et Tore sporhund-kostyme som spiller gitar med føttene, samtidig som han klimprer på en kontrabass med tennene. Jeg håper ledelsen i NRK har tatt til vettet innen den tid, og at vi får gi ham de stemmene han fortjener!

Moroklumpen Freud

Jeg leser mye rart på universitetet, og det siste jeg har lest er Sigmund Freuds teorier om vitser. Det høres kanskje ut som lystig lesning, og det kunne det sikkert ha vært også, hadde det ikke vært for at vitsene han bruker som eksempler er så innmari dårlige! Boka er full av vitseeksempler, men den godeste Freud har ikke særlig god humor.

Her kommer noen tilfeldig utvalgte vitseeksempler fra Sigmund Freuds "Vitsen og dens forhold til det ubevisste". Pass på så du ikke ler deg ihjel!

"Og så sant som at Gud skal gi meg alt godt, herr doktor, jeg satt ved siden av Salomon Rotschild og han behandlet meg fullstendig som sin like, helt famillionært."

"Herr N. sier i en samtale om en person som både har mange positive og mange negative sider: - Ja, forfengelighet er en av hans fire akilleshæler."

"Den ene av to brødre er meget flink på skolen, den andre nokså middelmådig. Så gjør også mønstergutten en gang en fadese på skolen, som får moren til å si bekymret at hendelsen kan være begynnelsen på videre tilbakegang. Gutten som hittil har stått i skyggen av broren, griper villig anledningen. - Ja, sier han. - Karl går tilbake på alle fire."

"- Hvordan går det? spurte den blinde den lamme. - Som De ser, svarte den lamme den blinde."

Freud har en tydeligvis en forkjærlighet for jødevitser, for de kryr det av i boka. Og de er faktisk noen av de morsomste han kommer med. Og det sier litt.

"To jøder møtes i nærheten av badet. - Har du tatt et bad, spør den ene. - Hvordan det, spør den andre tilbake. - Mangler det et?"

Boka er tross alt 100 år gammel, så jeg må kanskje ikke forvente meg Team Antonsen. Men de hadde vel humor for 100 år siden også? Det er mulig at Freud bare er en dårlig representant for 1905-humoren, hvis ikke hadde de en trasig tilværelse...


Så ser han ikke akkurat ut som verdens lystigste mann heller...

Sorry guys!

Jeg sakset følgende fra Dagbladet.no i dag:


Det er selvfølgelig veldig smigrende, men jeg må nok skuffe dere, norske menn! Mitt rom er ikke åpent for flere menn, jeg er veldig fornøyd med det eksemplaret jeg har. Så med mindre mor og far har begynt å leie ut rommet mitt hjemme, blir det nok bare med drømmen...

Empirisk humorforskning

Langhårede jenter er som kjent feminine, søte og pene. Korthårede jenter er enten middelaldrende (da heter det vel strengt tatt damer), franske eller lesbiske. Det er ihvertfall det alle tror. Men unge damer med kort hår har en annen ting til felles: De er morsomme! Det betyr ikke at langhårede jenter ikke kan få deg til å le, bare at korthårede klarer det oftere (kanskje fordi de bruker mindre energi på å være pene...?) (Jeg mener ikke her at korthårede jenter ikke kan være pene, bare at langhårede jenter lettere blir sett på som pene av de motsatte kjønn. Det er ihvertfall min erfaring.)

Noen levende eksempler på morsomme, korthårede jenter:























Siden jeg er en korthåret jente (som ikke er lesbisk, fransk eller middelaldrende) kan jeg ikke annet enn å trekke følgende konklusjon: Jeg er morsom! Og det er i grunn det jeg har mistenkt hele tida...

Fordi jeg fortjener det

Jeg er lettlurt. Jeg tror på reklame. Å tro på reklame er ikke lurt. Ergo er jeg ikke bare lettlurt, men også dum.

Eva Longoria reklamerer for hårfargen L'Oreal Couleur Experte. Den er ikke bare fantastisk, slik som alle andre hårfarger er, den er helt makeløs. Her får du nemlig en multi-tone hårfarge, som gir deg et strålende hår i ulike fargenyanser. Alt dette hjemme i din egen stue. I tillegg blir du like heit som Eva Longoria. Det var i hvertfall det jeg leste ut av reklamen.

Siden jeg ikke bare er lettlurt, men også nysgjerrig, måtte dette prøves. Naiv som jeg er, så jeg for meg en ny tilværelse som heit sexbombe a'la miss Longoria. Og håret mitt ble både glansfullt og flerfarget, men kanskje ikke like lekkert som på pakka...

- Helt grusomt, sier min bedre halvdel. En snill venninne sier at det er kult og at hun trodde jeg hadde gjort det hos frisøren. Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Jeg syns det ser annerledes ut, litt som en rype som prøver å gjemme seg i høstfjellet (og da mener jeg ikke rype i betydningen Eva Longoria, men heller en rype i jaktsesongen.)

Moralen er at det ikke er lurt å la seg lure (ganske åpenbart, ikke sant?). Jeg er herved en vandrende reklameplakat for det. Og L'Oreals slagord har nå fått en ny mening for meg...

Konspirasjonsteori

Scenario 1:
Sted: 20-bussen
Tid: Midt på dagen
Passasjerer: Enkelte skoleungdom med ryggsekk, gamle damer med trillebag, middelaldrende med plastposer fulle av mat. Alle er kledd i hverdagsklær.

Scenario 2:
Sted: 20-bussen
Tid: I åttetida lørdag kveld
Passasjerer: Unge mennesker i 20-åra som er pynta og fine. Samtlige bærer en plastpose. Den inneholder ikke mat. Derimot klirrer den på mistenkelig vis.

Spørsmålet her er: Hvorfor driver alle unge og bærer på grelle plastposer fra Kiwi når de er pynta og fine en lørdagskveld? Hvorfor ser jeg aldri noen mellom 20 og 30 med plastposer på dagtid? Og hva inneholder denne mystiske plastposen? Hvorfor klirrer den så? Og hvorfor egner dette innholdet seg kun etter mørkets frambrudd? Og hvorfor har ikke jeg en slik plastpose?

Spørsmålene er mange og ubesvarte. Er dette en internasjonal sammensvergelse? En hemmelig sekt? Et hemmelig forbund? Det som hvertfall er helt sikkert, er at det skjer mer i Oslo enn det vi vanlige folk vet om. Hvem disse menneskene er, hva de driver med og hvor de holder til, er til nå ukjent. Om plastposegjengen noen gang blir avslørt er umulig å si. Men det som er sikkert, er at de snart slår til igjen. På en buss nær deg...

Ikke lenger Bollywood-jomfru

Jeg har endelig sett en Bollywood-film! Og selv om jeg ikke akkurat er frelst, er jeg i minste fascinert. Og til alle dere som lurer på om det er verdt å se en Bollywood-film skal jeg gi dere litt hjelp på veien.

Hvis du kjenner deg igjen på mer enn et av disse spørsmålene er du det perfekte Bollywoodseer:
Hvis du liker...
...sterke følelser
...hyppig bruk av vindmaskin, også innendørs
...menn som gråter masse
...über-dramatiske scener
...barske, men følsomme menn og smellvakre damer
...sang- og dansescener på usannsynlige locations (f.eks. pyramidene eller Frognerparken)
...sterke farger
...indisk-engelsk
...filmer som varer i over 3 timer
...drømmescener med sang og dans i stedet for sexscener (muligens med lett halskyssing)
...kjærlighetserklæringer i regnet
...ekstravagante locations og kostymer
...indisk musikk

...så er utvilsomt Bollywoodfilmer noe for deg!

Når det er sagt, så er Bollywoodfilmer er lettsette og underholdende. Litt som Hollywood, bare med dansing i stedet for sex. Så neste gang du har 3 1/2 time å slå i hjel, vet du hva du skal gjøre...



(Det bør kanskje understrekes at jeg kun har sett en film, og at jeg derfor ikke har noen bakgrunn til å trekke noen konklusjoner om Bollywoodfilmer generelt. Allikevel gjør jeg det. Ta det med en klype salt.)

Femifag

Under dagens seminargruppe i kunsthistorie gjorde jeg noen observasjoner. På gruppa var det totalt 22 personer, med følgende kjønnsfordeling:

18 jenter
3 gutter
1 ubestemmelig (jeg tror kanskje det var en dame)

Det betyr at over 80% av gruppa er jenter. I tillegg så ligger gjennomsnittsalderen på guttene på rundt 45 år (en på 70 + to på rundt 30). Jeg trekker dermed følgende (vitenskapelig forankrede) konklusjoner:
Ingen gutter liker kunsthistorie. Hvis du er en gutt som liker kunsthistorie er du i tillfelle gammel. Gjennom historien er det en overvekt av mannlige kunstnere, mens i senere tid har kvinnene også kommet på banen. Det er muligens derfor kun gamle menn liker dette faget.

Det viser at det er med kunsthistorie som med så mye annet (som f.eks. krangling og sex): Kvinner liker teorien, menn liker praksis.

Litt over streken, herr Bernander?

Jeg skal absolutt ikke si noe stygt om allmennkringkasteren, men jeg må innrømme at jeg ble litt betenkt da jeg så følgende spørsmål på nrk.no i dag:

"Har du noengang hatt lyst til å kle av Ivar Dyrhaug?"

Svaret er nei. Ikke i engang i mine verste mareritt. Og spørsmålet er i grunn ikke det verste. For dette spørsmålet blir nemlig presentert under vignetten "Barnas Beat for Beat". De som har skrevet dette må dermed ha tenkt følgende: "Barn liker ikke musikken eller artistene i Beat for Beat. Det de er interessert i er derimot å se Ivar Dyrhaug naken." Det er mange ting å si om denne vurderingen av barns interesser, men jeg overlater til leseren å trekke egne konklusjoner.

Dette er reklame for et finurlig spill der du kan kle opp Ivar i ymse kostymer. Ergo: Dette spillet handler ikke om å kle av Ivar Dyrhaug, men derimot om å kle på han. Og dermed ville vel det rette spørsmålet være: Har du noengang hatt lyst til å kle på Ivar Dyrhaug? Men i dagens seksualiserte samfunn ville vel ikke det vært sensasjonelt nok.

Det bør vel nevnes at å kle opp Ivar Dyrhaug med hundehalsbånd, Hank von Helvete-sminke, lærbukse og en oppreist langfinger med påskriften f**k all! er en uforglemmelig opplevelse du ikke får hver dag. Men dette spillet er vel heller mer passende for nyskilte og virile 50-åringer enn for sarte barnesinn. Jeg tror ikke min barndom ville vært den samme hvis mor og far hadde aktivisert meg ved å la meg kle på en halvnaken middelalderende programleder. Husk at barn er lett påvirkelige!

Og Ivar: Hvis du først skulle vise deg i trusa for hele Norge, kunne du vel investert i en ny og finere en?

Oh no!

Mitt sanne ansikt er avslørt!

Å være student er å leke med livet

Etter at jeg her om dagen klarte å klemme hånda på en markeringstusj så jeg begynte å blø, har jeg innsett at studenttilværelsen ikke er uten risiko. (Jeg innså også at jeg aldri kan ha noe høyrisikoyrke...) Og etter nærmere ettertanke har jeg kommet fram til at følgende situasjoner lett kan ramme en uoppmerksom studine:

- papirkutt
- laptopnakke
- belastningskader ved feil løfteteknikk (Se 5 kilo kunnskap)
- klemmeulykker (se forrige parantes)
- brannskader ved inntak av for varm kaffe
- koffeinsjokk
- underernæring
- feilernæring
- musesyken
- skrivekrampe
- overbelastning på hjernen
- ensomhet
...for ikke å snakke om alt som inntreffer når det er alkohol inne i bildet!

I tillegg kommer alt det som også kan skje vanlige folk... Det er tydeligvis ingen spøk å være student. Det er nesten som å leke med livet!

Ane ifølge Wikipedia

Det finnes en artikkel om meg på Wikipedia! Men den stemmer ikke helt overens med virkeligheten. I følge Wikipedia er dette nemlig definisjonen av meg:

"Ane er en av forfedrene til en person."

Og det er jeg jo ikke. Jeg har nemlig ingen barn og kan dermed heller ikke være noens forfedre. Men jeg kan kanskje bli det i fremtiden...?

Til tross for feilinformasjonen er jeg beæret over at Wikipedia har tenkt på lille meg!

http://no.wikipedia.org/wiki/Ane

Jakt á la Oslo

Høsten er jakttid. Der jeg kommer fra er det vanlig at alle jegerne i oktober drar ut i skogen for å jakte på elgen. Her i Oslo er det litt annerledes. Å jakte i asfaltjungelen er tydeligvis ikke noen enkel sak, og derfor kan Sportshuset i dagens reklamebrosjyre tilby essensielt utstyr til jaktsesongen, som jakker, støvler og.....elger!


Hvor mye du må betale for skogens konge, sier annonsen imidlertid ingenting om...

Om politimenn og ansiktshår

Etter nøye studier av amerikansk populærkultur har jeg merket meg en ting når det gjelder amerikanske politimenn: De kan deles i to kategorier, nemlig de smarte og de dumme. I amerikanske filmer og tv-serier er det særlig en ting som skiller disse to gruppene. De smarte politimennene er tøffe, sterke, modige og kjekke. De kan alt, vet alt og klarer alt. Og de tar alltid de rette beslutningene, selv i ekstremt pressede situasjoner. Og de er selvfølgelig også hyggelige, følsomme og varme medmennesker.

De dumme politimennene er derimot enkle sjeler som liker å brife med at de har mye makt. Og de har alle en ting til felles: De har bart! Hvis du kommer over en politimann med bart (på film eller tv vel og merke) kan du være sikker på at han er dum. For det finnes ikke smarte politimenn med bart i amerikanske filmer eller tv-serier. De dumme politimennene kjører gjerne motorsykkel og har pilotbriller i tillegg, selv om det ikke er noe must. Men barten er alltid på plass. Hvorfor Hollywood har alle disse fordommene mot menn med bart er ikke godt å si, men de blir virkelig ikke satt i et fordelaktig lys. For hvis mannen med bart ikke er en dum politimann, kan du være sikker på at han enten er en dum kriminell eller en dum mexikaner. Det er hvertfall helt sikkert at han er dum!

Det finnes selvfølgelig et unntak som bekrefter reglen, og det er Andy Sipowicz i NYPD Blue. Han er smart OG har bart. Men han er den eneste jeg kan komme på som kombinerer det å være en dyktig poltimann, med det å ha hårvekst under nesa.

Siden jeg er oppvokst med en far med bart (som verken er politimann, kriminell eller mexikaner, og langt ifra dum) så føler jeg at jeg har litt greie på bartemenn. Og med mindre pappa er et unntak av typen Sipowitcz, føler jeg meg rimelig sikker på at de også kan være ganske smarte.

Og for å underbygge min troverdighet vil jeg legge til et billedbevis. Fra venstre: en typisk klok og pen politimann (uten bart), en dum politimann (med bart) og unntaket (smart bartemann):

Kameleonen AneRikke

Jeg har lest et sted at hvis du stadig skifter frisyre, er det et tegn på at du har dårlig selvtillit. Etter å ha sett gjennom bilder av meg selv fra de siste 3 åra, har jeg da kommet fram til at det for min del må stå ekstremt dårlig til på det området. For jeg skifter jo hårsveis oftere enn en Hollywood-stjerne. I løpet av 3 år har vært innom det meste, når det gjelder både lengder og farger. Og hvis noen lurer på hva som er min naturlige hårfarge, så har jeg nesten glemt det. Så selvtilliten står det dårlig til med gitt! Hvertfall i følge det jeg har lest... Men så skal man jo ikke tro alt man leser heller.

Sånt som bare skjer meg

Tidligere i år hadde jeg en merkelig opplevelse på bussen. Det var lørdag, og jeg skulle til Majorstua. Da jeg hadde satt meg på 20-bussen, kom det en mann og satte seg ved siden av meg. Han hadde en bærepose i den ene handa, en boks med øl i den andre og VG under armen. (Du kan vel kalle han en av "byens løse fugler") Mannen bladde målbevisst VG opp på Idol-sidene, og gav seg til å finlese der. (Ikke visste jeg at alkoholikere var en del av målgruppen til Idol.) Han snakket høyt med seg selv, eller muligens med meg, hva vet jeg? Jeg svarte hvertfall ikke.

Dette var kanskje ikke det mest sensasjonelle som har skjedd noen gang, men det virkelige høydepunktet kom da mannen skulle av bussen igjen. Da måtte selvfølgelig avisa pakkes ned i posen, og det er ikke så lett når man har en øl i handa. Derfor snudde han seg mot meg og sa: - Hold denne! Og før jeg visste ordet av det holdt jeg ølboksen.

Så der satt jeg da, på 20-bussen mot Majorstua, på en lørdags formiddag, med en øl i handa og tenkte: - Nå skulle noen ha sett meg!

Men ingen så meg, hvertfall ingen jeg kjente. Og alkisen tok ølen sin tilbake (selvfølgelig!), takket pent for hjelpa (hyggelig var han) og gikk av bussen.

Jeg har sett han flere ganger etter dette, han pleier tydeligvis å ta 20-bussen på lørdags formiddag, men jeg har ikke gjort han noen flere ufrivillige "tjenester". Han gav meg i det minste noe å smile av resten av den dagen (og senere også, når jeg tenker tilbake.) Av alle ledige seter på bussen satt han seg selvfølgelig ved siden av meg, for sånne ting skjer stort sett bare med meg (eller med mamma, men hun var ikke på bussen akkurat da...)

Det er ytterst sjeldent du ser meg med en øl i handa, men sjansen er visst like stor på bussen som noe annet sted...

5 kilo kunnskap

Den som sa at ingen kunnskap er tung å bære, har aldri løftet pensumbøkene mine.

Hurra!

Munchs mesterverk Skrik og Madonna har kommet til rette og alle kvasi-kunsthistorikere (som meg selv) gleder seg! Gå ut og dans i gatene, som Dagbladet oppfordrer til.

Jeg gjør oppmerksom på at jeg her mener Munch og ikke Monk, som noen liker å kalle ham.


(Se Johnny! Jeg er flink jente og gjør som du sier!)

Til alle lesere (hvis dere finnes)

Hvis det er noen som leser dette tullet her, så må dere veldig gjerne legge igjen en kommentar. Føler du deg grepet, provosert, krenket, snytt for verdifull tid, eller har du et spørsmål eller en kommentar, trykk på comment og lett hjertet. Det er et av det vidunderlige med den digitale verden, du kan delta selv! Ikke vær en passiv komsument - vær heller med på å forme produktet! Det kalles interaktivitet! (Kloke ord fra en mediestudent...)

Hvis det derimot ikke er noen som leser dette, så ha ha! Der sparte jeg de psykologutgiftene!

Et litt tabloid innlegg

Du opplever mye rart på trikken. I dag så jeg puppen til en dame. Ikke det at det i og for seg er noen stor sensasjon, siden jeg har sett ganske mange pupper før, men det var første gangen jeg så det på trikken. Alle dere mannlige lesere (hvis dere finnes) tenker sikkert nå: Hvorfor skjer det aldri meg? Men før dere slutter å kjøpe FHM og heller kjøper månedskort hos Oslo Sporveier, kan jeg avsløre at det var en dame som blottet brystet fordi hun skulle mate babyen sin. Altså ikke noe blottersk over situasjonen. Men allikevel: det er ikke hver dag man ser en naken pupp på trikken!

En annen ting som skjedde var at jeg opplevde to kontroller på samme trikken innenfor en tidsperiode på ca 3 minutter. Ny rekord for min del. Som den samvittighetsfulle sjelen jeg er, hadde jeg selvfølgelig gyldig billett. Men hvis jeg ikke hadde hatt det, ville jeg da fått to bøter? (Eksperter på området bes melde seg!)

Siden vi lever i et visuelt samfunn har jeg tenkt til å sprite opp dette innlegget med et bilde som kan illustrere denne situasjonen:





Jeg kjenner på meg at dere håpet på et puppebilde, men da må dere nok gå ut og kjøpe FHM allikevel. Beklager. Og til Oslo sporveier (og FHM): Værsågod for den gratis reklamen!
Husk at all PR er god PR. (Særlig når ordet pupp er involvert.)

Crescendo i gågata

Å gå nedover Karl Johan er noen ganger et nødvendig onde. Men selv om det er Oslos mest masete gate, er det mye interessant å se. I dag observerte jeg følgende:

- En hvit mann med bongotromme og afrikanske klær.

- En sekkepipespiller. (Sekkepipe er kanskje det mest irriterende instrumentet som noensinne er laget. Jeg vurderte faktisk å gi ham penger, så han kanskje kunne bli tidligere ferdig for dagen. På en annen side så er det ikke riktig å støtte noe du i utgangspunktet er mot. Jeg lurer på om folk i andre deler av verden ville blitt like facinert av vår hardingfele, hvis en nordmann iførte seg bunaden og spilte litt på gata? Karl Johan-vandrerne lar seg hvertfall facinere av de utroligste ting, så lenge de er "eksotiske" nok. Selv noe så hjerteskjærende som sekkepiper...)

- De vanlige ørtogførti gateselgerne som skal selge deg god samvittighet. En av dem stoppa meg, men da jeg sa at jeg allerede var fast giver til Kirkens Nødhjelp (noe som er sant), så tror jeg ikke han trodde på meg. Det er kanskje noe alle sier, men i dette tilfellet var det faktisk sant! Så, du Kirkens Nødhjelp-dude! Jeg håper du leser dette og får innmari dårlig samvittighet, fordi du gav meg dårlig samvittighet fordi jeg skjønte at du trodde at jeg jugde, noe jeg ikke gjorde, og så fikk jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke burde få dårlig samvittighet siden jeg snakka sant og det er jo i grunn ikke noe å å dårlig samvittighet for. (Puh!) Moralen er: når du ser disse gateselgerne - styr langt unna!

Vi suser avgårde alle mann

Hvis det er sant som deLillos synger, at lille Oslo er en egen planet, og gatene er forskjellige land, så tror jeg at Frognerparken må være Japan. Hvertfall om sommeren.

Noen ganger er det litt greit å være anonym

En ting jeg liker ved Oslo er at det går an å spy i askebegeret på utsiden av Oslo City helt uten at noen legger merke til det.

Oslo er det nye Bagdad

Det er ikke lenger nødvendig å dra til eksotiske steder som Irak eller Afghanistan for å oppleve litt spenning i hverdagen. Nå har folk nemlig begynt å skyte hverandre på åpen gate i Oslo også! En potensiell turistattraksjon på linje med den såkalte paradegaten Karl Johan, der du kan betrakte Oslos beste samling av prostituerte, narkomane og tiggere, for ikke å snakke om de entusiastiske og akk så hyggelige gateselgerne (de som står med sorte mapper vet du...)

I følge politiet er det en av disse som som står bak de siste skyteepisodene:




På tide å kontakte politimester Fiks?

"Jeg har fått meg blogg" innlegget

Du er herved advart: Her kommer innlegget som alle "seriøse" bloggere hater, nemlig "Hurra! Jeg har endelig fått meg en blogg!" innlegget. Hvis du er en av dem, vennligst stopp lesingen nå og spar deg selv for mye smerte.

Jeg tror ikke jeg har så mye banebrytende å komme med, men siden "alle" blogger for tiden følger jeg etter som den lemenen jeg er. Joho.... Etter over 2 år som mediestudent er jeg endelig en del av det dagens digitale samfunn! Treig..... Neida. Kun utrustet med en sunn skepsis.

Problemet er at jeg tenker meg om 7 millioner ganger før jeg er fornøyd med det jeg skriver, så dette kommer til å koste blod, svette, tårer og verdifull pensumlesingstid... Men alt for...oppmerksomheten...? Selvfølgelig ikke, dette er jo en del av studiene! (Akkurat som tid brukt på hjernedøde amerikanske sit-coms, internettsurfing eller fjernsynsdokumentarer om hentesveis. Akk, gleden ved å være mediestudent...)

Så kom til poenget, tenker du. Poenget er at det ikke er noe poeng. Dette innlegget er jo det meningsløse første "Hurra!"-innlegget. Så: Hurra! Og gratulerer for at du gadd å lese så lenge. Bloggen er nå offisielt åpnet. Jeg skulle gjerne ha klippet snoren, men da er jeg redd internett forsvinner. Så takk for besøket, og velkommen tilbake!

Neste gang skriver jeg kanskje om noe også...